Search Results

< Tilbake Støre om 80 år siden jødedeportasjonen: – Dette angår oss også i dag Aftenposten.no 24. nov. 2022 Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren. https://www.aftenposten.no/norge/i/zEll5v/stoere-om-80-aar-siden-joededeportasjonen-dette-angaar-oss-ogsaa-i-dag Lørdag er det 80 år siden det tyske skipet DS Donau seilte ut fra kai i Oslo 26. november 1942, med 532 norske jøder om bord. Kun ni av dem kom tilbake i live. Til sammen med 773 norske jøder ble deportert under krigen. Markeringen i Oslo rådhus fant sted torsdag ettersom selve 80-årsdagen faller på lørdag, som er forbeholdt sabbaten. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant deltagerne på markeringen. – Det er en nedslående realitet at det ikke ble satt en endelig sluttstrek for slike enorme overgrep som skjedde under andre verdenskrig. Det er fortsatt verdt å si at dette angår oss også i dag. Vi må verne om demokratiet, stå imot rasisme, diskriminering og forfølgelse av minoriteter, sier Støre til NTB. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, er blant dem som i Vårt Land tar til orde for å gjøre 26. november til en nasjonal minnedag. – Kan dette være aktuelt for regjeringen å se på? – Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sier Støre til NTB. Flere tidsvitner til stede Det begynner å bli få tidsvitner igjen som husker og kan fortelle om denne tiden. De fleste av dem som lever i dag, var barn under krigen. Flere tidsvitner var til stede under markeringen i rådhuset, deriblant 92 år gamle Gerd Golombek. Hun var tolv år da hun og familien ble pågrepet av norsk politi i leiligheten deres på Grünerløkka i Oslo om morgenen 26. november 1945. Politiet kjørte familien ned mot Vippetangen, men de kom for sent, og Donau seilte av gårde uten dem. Etter å ha blitt kjørt hjem igjen flyktet de etter kort tid over til Sverige. Flukten gikk via den etter hvert velkjente Carl Fredriksens Transport, motstandsfolkene som hjalp hundrevis av jøder på flukt over grensen ved å smugle dem i lastebiler. Støre møtte 92-åringen og andre tidsvitner i forkant av markeringen. – Det er alltid sterkt å møte tidsvitner. Vi må aldri glemme at de fleste som ble deportert, kom aldri tilbake. Derfor er jeg glad for at tidsvitnene har kraft og energi til å fortelle om grusomhetene de opplevde, sier han. Fremførte sang som ble sunget på Donau Tidligere torsdag fredet Riksantikvaren minnemerket «Sted for erindring» ved kaia nedenfor Akershus festning. Minnesmerket består av åtte tomme stoler, til minne om dem som ble deportert. Programmet i Oslo rådhus besto av en rekke kulturelle innslag, ved sang, dans og bønn, i tillegg til en panelsamtale. Overrabbiner Michael Melchior for de jødiske trossamfunnene i Norge og direktør Guri Hjeltnes ved holocaustsenteret var blant dem som holdt tale. Blant sangene som ble fremført, var «Månestrålen». Denne sangen vevde seg inn i historien om den norske jødedeportasjonen ettersom den 23 år Marie Sachnowitz fra Larvik sang akkurat denne sangen på dekk på Donau for de andre jødene mens skipet seilte sørover fra Oslo. De få som overlevde, fortalte ofte om denne hendelsen på dekk – som de aldri glemte. Sachnowitz ble sendt rett i gasskammeret i Auschwitz noen få dager senere. – Viktig å minnes Jødedeportasjonene ble omtalt nærmest som en fotnote i de aller første historiebøkene om krigen i årene etter frigjøringen. Det skulle ta mange tiår før det norske samfunnet tok et skikkelig oppgjør med det som hadde skjedd. Først i 2012 kom den første offentlige beklagelsen fra regjeringen, ved daværende statsminister Jens Stoltenberg. Politiet beklaget senere samme år at det var norske politimenn som pågrep jødene i deportasjonene. Forfatter og professor emerita Irene Levin påpeker at det er viktig at storsamfunnet markerer århundrets største forbrytelse. – Det er betydningsfullt for minoriteten og for den enkelte jøde som en anerkjennelse av tragedien. Men også for storsamfunnet, som får vist hva man står for – at man er et åpent og inkluderende samfunn, sier 79-åringen til NTB. – Det blir som om storsamfunnet sier at «vi står sammen i minnet om dette», sier hun. Levin, som selv er jødisk, ble født i Sverige noen få måneder etter at Donau forlot kaia. Foreldrene hadde greid å flykte fra Oslo like før deportasjonen. Hele 32 medlemmer av Levins storfamilie ble drept som følge av deportasjonene, deriblant morfaren. Siste Neste

< Tilbake Intervju med Med Israel for Fred Med Israel for Fred 21. okt. 2022 https://www.youtube.com/watch?v=WXj7QPXg8Ac Siste Neste

< Tilbake Det Norske Kongehus: Markerte synagogens 100 år 25. nov. 2021 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=199931&sek=26939 Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var i dag til stede ved markeringen av 100-årsjubileet til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Siste Neste

< Tilbake Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) TV Visjon Norge 2. feb. 2023 Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. https://tvvision.no/serie.php?c=1&p=1542&e=516789 STUDIO DIREKTE Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Intervju med Harry starter 08:43 Studio Direkte 02.02.2023 Varighet: 01:22:52 Programleder: Arne Pedersen. Gjester: Harry Rødner og Conrad Myrland. Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste

< Tilbake Markering av Krystallnatten Antirasistisk Senter 9. nov. 2022 Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass https://fb.me/e/5KBChQb8d Oppstart fra Youngstorget 17:45, markering på Eidsvolls plass 18:15-19:00, appeller ved Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen, leder for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, daglig leder for Skeiv Verden, Stephen Adom, daglig leder for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, og representant for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Nazistenes hat, fiendebilde og forfølgelse rammet både jøder og LHBTI løpet av natten mellom 9. og 10. november i 1938 ble 1400 synagoger brent ned i Tyskland og mer enn 7000 hjem og butikker vandalisert. Offisielt ble 91 jøder drept, og 26 000 ført til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. Holocaust tok livet av 6 millioner jøder, begrunnet med raseideologi og fiendebilde. 2022 er Skeivt kulturår, og Antirasistisk Senter setter også søkelyset på Nazi-Tysklands forfølgelse av LHBT-personer. Forfølgelsen av homofile startet straks etter maktovertakelsen i 1933, og LHBT-personer ble, sammen rom/sinti og mennesker med funksjonsutfordringer, ofre for den samme nazistiske raseideologien som jødene i årene fra 1933 til 1945. Fiendebildet mot homofile var basert på samme raseideologi, og at LHBT var en trussel mot Tysklands og det tyske folks overlevelse. Siste Neste

Svein Sandnes Bokforlag Forlaget ble etablert i 2008 for å sysselsette forleggeren når han ble pensjonist. Svein Sandnes hadde mer enn 20 års praksis i forlagsbransjen før han i 1993 kom til NRK som kulturredaktør i NRK P2. Fra 2002 jobbet han med innhold knyttet til opplæring på nett, til dels i samarbeid med NDLA. Fra 2012 var han med på å etablere den digitale radiokanalen NRK P1+. Han ble pensjonist i 2014. Bokstabburet (Sandnes Bokforlag) Kontakt Telefon: +47 63 82 90 96 Adresse: Eidsvegen 1, 1927 Rånåsfoss Redaksjonen: svsandn@online.no Bokbestillinger: bokstabburet@gmail.com

Harry Rødner Sviket er forfatterens første bokutgivelse, i et tema som han har vokst opp med og som har opptatt ham i mange år. Bakgrunn Harry Rødner (født 26. april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Etter gymnas og militærtjeneste utdannet han seg til bygningsingeniør ved den tekniske høyskolen ETH i Zürich. Senere fylte han på med business-utdannelse i Genéve. Etter studiene i Z ürich var han forsøksleder ved et bygningsteknisk forskningsinstitutt tilknyttet høyskolen, før han i 1975 vendte hjem til Norge og oljebransjen. Han hadde ulike stillinger i Aker-gruppen og det finske Fortums norske oljevirksomhet. I 2003 ble han pensjonist, og har siden arbeidet som guide og reiseleder på deltid. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldres, onklenes og tantenes skjebner under krigen preget oppveksten hans. Familien var - og er - aktiv i jødisk menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sine beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene - hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Harry Rødner er gift, har to barn og fem barnebarn. Da koronaepidemien gjorde ham arbeidsløs, var det hans sveitsiske hustru som oppfordret ham til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om det. Hans karriere som sivilingeniør og siviløkonom er avsluttet. Oppgavene som guide og reiseleder har kommer tilbake. Nå starter han entusiastisk i et nytt yrke: som forfatter. HL: Det norske Holocaust JM: Det norske Holocaust Snublesteiner Slektstreet Av forfatterens fire besteforeldre døde en før krigen, to ble myrdet i holocaust og en overlevde. I familiene Rubinstein og Koklin var det fem søsken i hver familie = 10 søsken: Salomon Rubinstein emigrerte før krigen til Syd-Afrika to søsken Rubinstein (David og Willy) deltok i kampene i april 1940 (Gudbrandsdalen og Valdres) fire søsken Rubinstein (Isidor, Willy, David og Salomon) satt i fangenskap for sin innsats på alliert side tre (Julius, Emil og Isidor) av de ti ble myrdet i holocaust, se Snublesteiner seks flyktet til Sverige, to i november 1941 (Charles og Willy), fire i 1942 (Elsa, Ruth, Gitel og David) tre søsken Rubinstein (Willy, Elsa og David) dro fra Sverige til England for å tjenestegjøre for Norge der De neste generasjonene: tre av søsknene fikk ialt fem barn , hvorav tre lever i 2022 i Sverige og Norge (to født før, en under og to etter krigen) de 10 har fått seks barnebarn , som lever i Syd-Afrika, Israel, England og Norge i 2022 og 10 oldebarn , som lever i Syd-Afrika, Israel, England og Norge i 2022

Sviket av Harry Rødner Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene Bestill boken på Bokstabburet (Sandnes Bokforlag) Harry Rødner dokumenterer i Sviket grundigere enn noen andre at antijudaistiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene fulgte med regjeringen i eksil. Regjeringen i London fikk fram mot sommeren 1942 entydig informasjon om forberedelsene til utryddelsen av jødene, også de norske. Selve Donau-aksjonen ble kort referert i regjeringen som et "utenrikspolitisk anliggende". Gjennom religiøs retorikk beskyldte regjeringens presseorgan Norsk Tiend jødene for svik, og for å forårsake sin egen skjebne. Særlig statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Lie var imot enhver særbehandling av jødene. "De hvite bussene" reddet ikke norske jøder. De ble utelatt fra listene som lå til grunn for fanger som skulle bringes ut av Tyskland. 64 internerte norske jøder ble imidlertid hentet fra Berg og Grini til Sverige i begynnelsen av mai 1945. Ved tilbakeføring av beslaglagte formuer etter krigen ble jøder diskriminert. Mer om Sviket Harry Rødner Forfatteren Harry Rødner (født 26. april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Han er gift, har to barn og fem barnebarn. Hans hustru oppfordret ham til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene, et tema som hadde opptatt ham i flere år. Mer om forfatteren Bjørn Meier Scharff Maleri av Vebjørn Sand Bildet på omslaget er malt av kunstneren Vebjørn Sand, og viser Bjørn Meier Scharff da han som to-åring klatrer ombord på bussen 26. november 1942, sammen med andre jødiske kvinner, eldre og barn. Bussturen endte på Utstikker 1 der Donau ventet. Mer om maleriet

< Tilbake Isidor Rubinstein 1909-1945 Isidor Rubinstein ble født i Kristiania som ett av fem barn til Rebecca (f. Mindel 1882 i Litauen) og Harry Rubinstein (f. 1878 i Litauen, d. 1931 i Oslo). Isidor vokste opp på Slemdal i Oslo, var handelsutdannet, og dro allerede i 1926 til Canada for å prøve lykken der. Senere dro han, sammen med sin eldre bror Salomon (f. 1907) til Sør-Afrika der han blant annet jobbet i gruvene ved Johannesburg, og deretter ved norske hvalkokeri i Sørishavet. Ved krigens utbrudd var Isidor tilbake i Norge. Under planlegging av flukt til Storbritannia ble han angitt og arrestert av tysk sikkerhetspoliti 19. april 1941. Deretter satt han 7 måneder i Møllergata 19 før han i november samme år ble idømt 4 års tukthus ved tysk krigsrett. I januar 1942 ble han så overført tukthuset Fuhlsbüttel i Hamburg. Ett år senere ble han overført til Auschwitz. I krigens sluttfase ble Isidor Rubinstein skutt og drept under en fangetransport den 27. mars 1945. Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen. Han er gravlagt på Helsfyr i Oslo. Isidors brødre, Salomon, Willy (f. 1911) og David (f. 1910) var alle aktive i motstandskampen under 2. verdenskrig. David og Willy var begge tilsluttet Skottlandsbrigaden. Salomon kjempet blant annet i slaget om El Alamein (med de Sørafrikanske styrker). Alle overlevde krigen. Isidors mor, Rebecca og søsteren Elsa (f. 1913) klarte å flykte til Sverige i november 1942. https://www.snublestein.no/Isidor-Rubinstein-1909-1945/p=481/ Sorgenfrigata 35, 0365 Oslo, Norway

< Tilbake Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Paul Odland 28. nov. 2022 Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. https://www.dagen.no/kultur/sterkt-om-hvordan-norske-joder-ble-sveket/ Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge NRK 7. okt. 2022 I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/presse/last_-joder.-historien-om-holocaust-i-norge-1.16129817 Siste Neste