Search Results

< Tilbake Norge sviktet jødene allerede på 1930-tallet BJØRN WESTLIE, forfatter og historiker 26. nov. 2022 Når vi nå markerer at det 80 år siden at 529 norske jøder ble sendt ut av landet for å ende i Auschwitz, er det all grunn til å se nærmere på hvordan dette kunne skje. I alt ble 773 jøder sendt til dødsleirer fra Norge. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9zkprl/norge-sviktet-joedene-allerede-paa-1930-tallet I min nye bok «Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet», dokumenterer jeg hvor sterk og omfattende hetsen mot jøder var også i årene før Norge ble overfalt av Tyskland. Det må ha bidratt til at det ikke bare var de norske nazistene som bisto den tyske okkupasjonsmakten i deportasjonen av jødene. Også nordmenn som ikke definerte seg som nazister hjalp til da jøder ble arrestert og transportert til Oslo havn. Politifolk, drosjesjåfører, NSB-ansatte og mange andre bidro til at jødene ble arrestert og sendt ut av landet. Nordmenn var også med på at alt det jødene eide, ble stjålet og solgt. Hvordan kunne det skje? Siste Neste

< Tilbake Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Ringerikes Blad 29. nov. 2022 Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket https://www.ringblad.no/lille-idar-1-fra-honefoss-fronter-ny-bok-malt-av-vebjorn-sand/s/5-45-1557008 2022-12-03_Ringerikes_Blad_-_03-12-2022_print .pdf Download PDF • 6.70MB Siste Neste

< Tilbake Artikkel på miff.no Conrad Myrland 21. okt. 2022 Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. https://miff.no/norge-og-israel/2022/10/21harry-rodner-kongen-og-eksilregjeringen-svek-de-norske-jodene.htm Siste Neste

< Tilbake Støre om 80 år siden jødedeportasjonen: – Dette angår oss også i dag Aftenposten.no 24. nov. 2022 Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren. https://www.aftenposten.no/norge/i/zEll5v/stoere-om-80-aar-siden-joededeportasjonen-dette-angaar-oss-ogsaa-i-dag Lørdag er det 80 år siden det tyske skipet DS Donau seilte ut fra kai i Oslo 26. november 1942, med 532 norske jøder om bord. Kun ni av dem kom tilbake i live. Til sammen med 773 norske jøder ble deportert under krigen. Markeringen i Oslo rådhus fant sted torsdag ettersom selve 80-årsdagen faller på lørdag, som er forbeholdt sabbaten. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant deltagerne på markeringen. – Det er en nedslående realitet at det ikke ble satt en endelig sluttstrek for slike enorme overgrep som skjedde under andre verdenskrig. Det er fortsatt verdt å si at dette angår oss også i dag. Vi må verne om demokratiet, stå imot rasisme, diskriminering og forfølgelse av minoriteter, sier Støre til NTB. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, er blant dem som i Vårt Land tar til orde for å gjøre 26. november til en nasjonal minnedag. – Kan dette være aktuelt for regjeringen å se på? – Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sier Støre til NTB. Flere tidsvitner til stede Det begynner å bli få tidsvitner igjen som husker og kan fortelle om denne tiden. De fleste av dem som lever i dag, var barn under krigen. Flere tidsvitner var til stede under markeringen i rådhuset, deriblant 92 år gamle Gerd Golombek. Hun var tolv år da hun og familien ble pågrepet av norsk politi i leiligheten deres på Grünerløkka i Oslo om morgenen 26. november 1945. Politiet kjørte familien ned mot Vippetangen, men de kom for sent, og Donau seilte av gårde uten dem. Etter å ha blitt kjørt hjem igjen flyktet de etter kort tid over til Sverige. Flukten gikk via den etter hvert velkjente Carl Fredriksens Transport, motstandsfolkene som hjalp hundrevis av jøder på flukt over grensen ved å smugle dem i lastebiler. Støre møtte 92-åringen og andre tidsvitner i forkant av markeringen. – Det er alltid sterkt å møte tidsvitner. Vi må aldri glemme at de fleste som ble deportert, kom aldri tilbake. Derfor er jeg glad for at tidsvitnene har kraft og energi til å fortelle om grusomhetene de opplevde, sier han. Fremførte sang som ble sunget på Donau Tidligere torsdag fredet Riksantikvaren minnemerket «Sted for erindring» ved kaia nedenfor Akershus festning. Minnesmerket består av åtte tomme stoler, til minne om dem som ble deportert. Programmet i Oslo rådhus besto av en rekke kulturelle innslag, ved sang, dans og bønn, i tillegg til en panelsamtale. Overrabbiner Michael Melchior for de jødiske trossamfunnene i Norge og direktør Guri Hjeltnes ved holocaustsenteret var blant dem som holdt tale. Blant sangene som ble fremført, var «Månestrålen». Denne sangen vevde seg inn i historien om den norske jødedeportasjonen ettersom den 23 år Marie Sachnowitz fra Larvik sang akkurat denne sangen på dekk på Donau for de andre jødene mens skipet seilte sørover fra Oslo. De få som overlevde, fortalte ofte om denne hendelsen på dekk – som de aldri glemte. Sachnowitz ble sendt rett i gasskammeret i Auschwitz noen få dager senere. – Viktig å minnes Jødedeportasjonene ble omtalt nærmest som en fotnote i de aller første historiebøkene om krigen i årene etter frigjøringen. Det skulle ta mange tiår før det norske samfunnet tok et skikkelig oppgjør med det som hadde skjedd. Først i 2012 kom den første offentlige beklagelsen fra regjeringen, ved daværende statsminister Jens Stoltenberg. Politiet beklaget senere samme år at det var norske politimenn som pågrep jødene i deportasjonene. Forfatter og professor emerita Irene Levin påpeker at det er viktig at storsamfunnet markerer århundrets største forbrytelse. – Det er betydningsfullt for minoriteten og for den enkelte jøde som en anerkjennelse av tragedien. Men også for storsamfunnet, som får vist hva man står for – at man er et åpent og inkluderende samfunn, sier 79-åringen til NTB. – Det blir som om storsamfunnet sier at «vi står sammen i minnet om dette», sier hun. Levin, som selv er jødisk, ble født i Sverige noen få måneder etter at Donau forlot kaia. Foreldrene hadde greid å flykte fra Oslo like før deportasjonen. Hele 32 medlemmer av Levins storfamilie ble drept som følge av deportasjonene, deriblant morfaren. Siste Neste

< Tilbake 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 Janni Elena Hvidsten Evensen 8. des. 2022 Harry er gjest i TB-podden https://play.acast.com/s/tb-podden/74-tnsbergs-holocaust-familiene-som-forsvant-del Familien Koklin er en velkjent familie i Tønsberg på slutten av 1930-tallet. I leiligheten i Grønvoldsgate 7, rett ved Gamle Idretten, er det alltid fullt hus. De har mange venner, og de er en stor del av det jødiske samholdet i byen. I denne podkasten følger vi familien i tiden før krigen, under krigen, på flukt til frihet for noen, på tur rett i helvete for andre. Dette er første av fire deler i podkasten Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant. Podkasten er laget av Janni Elena Hvidsten Evensen. Feliks Hernes hos Moderne Media har klippet den og gjort etterarbeid på lyden. Ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad er Sigmund Kydland. Siste Neste

< Tilbake Deportasjonsmonumentet i Oslo fredet NTB 24. nov. 2022 Monumentet «Et sted for erindring» på Akerhuskaia er fredet av Riksantikvaren. Fredningen skjer i forbindelse med 80-årsmarkeringen av jødedeportasjonen. https://www.vl.no/nyheter/2022/11/24/deportasjonsmonumentet-i-oslo-fredet/ Lørdag 26. november er det er det 80 år siden DS Donau satte kursen mot Tyskland med 529 norske jøder om bord. Til sammen ble 773 jøder sendt fra Norge til tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig. Bare 34 av dem overlevde holocaust. Minnesmerket ved Akershuskaia ble satt opp i 2000 og består av åtte ordinære spisestuestoler i stål. De er plassert både samlet og hver for seg, og representerer både familier, par og de som var alene. Stolene ligner alminnelige pinnestoler som var vanlige i norske hjem på 1940- tallet, men de mangler seter. Riksantikvarens fredning av deportasjonsmonumentet blir gjort i samarbeid med Det mosaiske trossamfunn, Jødisk museum, Oslo kommune og den statlige etaten Kunst i offentlige (KORO), og er et ledd i Riksantikvarens satsing på jødiske kulturminner. På selve fredningsmarkeringen torsdag stilte både statssekretær Alexander Øren Heen fra Klima- og miljødepartementet, riksantikvar Hanna Geiran, Oslos ordfører Marianne Borgen, forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn og direktør Sigurd Sandmo fra KORO. Av respekt for sabbaten på lørdag ble fredningsmarkeringen gjennomført torsdag, sammen med den øvrige markeringen. Senere torsdag ettermiddag finner det også sted en markering i Oslo rådhus bestående av kulturelle innslag, taler og en panelsamtale. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og rabbiner Michael Melchior taler. Programmet ellers er en blanding av kulturelle innslag, taler og samtaler. Siste Neste

< Tilbake Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Rotary Nesodden 13. mar. 2023 Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge https://nesodden.rotary.no/no/mnet-event/15301#.ZAi3AnbP2zU Harry Rødner (født 26.april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldrenes, onklenes og tantenes skjebner under krigen preger oppveksten hans. Familien var -og er- aktive i jødiske menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sin beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene -hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Det var Rødners sveitsiske hustru som oppfordret Rødner til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om dette. Siste Neste

< Tilbake Familien Rubinstein presentert av Harry Rødner MIFF 10. jun. 2018 Om Fridtjof Nansen – Londoner-basaren – konkurs – arrestasjon – mannen som bygget en synagoge og ville bli forstander på livstid med rett til å utpeke sin efterfølger og onkelen som ble kremert, men likevel gravlagt på den jødiske gravlunden på Helsfyr https://www.facebook.com/medisraelforfred/videos/10155970020779093/ (Fra Jan Benjamin Rødners 70-årsfest) Siste Neste

< Tilbake Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Lars Døvle Larssen 20. des. 2022 Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? https://www.tb.no/sviket-mot-jodene/r/5-76-1955470 Rødner er selv sønn av Ruth «Lillemor» Rødner, født Koklin, ett av de fem barna til Ida og Benjamin Koklin, som bodde i Grønvolds gate ved Gamle Idretten. Lillemor, søsteren Gitel og eldstebroren Charles kom seg over til Sverige under krigen. Foreldrene og de yngre sønnene Julius og Emil Georg ble alle arrestert og deportert til Auschwitz. Her ble Ida og Benjamin drept umiddelbart etter ankomst, mens de to sønnene bukket under i januar 1943. Lillemor var i 1941 blitt gift med den norsk-jødiske advokaten Willy Rubinstein, som også flyktet til Sverige. Her ble sønnen Harry født i april 1943, mens broren Jan Benjamin ble født i Norge tre år etter krigen. Da hadde familien skiftet navn til Rødner. Ingen av Koklin-familien bosatte seg i Tønsberg igjen etter krigen, og det gjorde heller ingen andre av de overlevende jødene herfra, til tross for at Tønsberg før krigen var den norske byen med den største andelen jøder i prosent av befolkningen. Denne høyst personlige historien danner altså bakgrunn for Harry Rødners bok «Sviket», med undertittelen «Hva regjeringen og kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Fremstillingen bygger på et solid kildearbeid, der forfatteren, bl.a. via regjeringsdokumenter, viser hvordan regjeringen Nygaardsvold ikke omtalte arrestasjonen av jødene i Norge høsten 1942, langt mindre protesterte eller prøvde å legge til rette for flukt. Dette til tross for at de fra flere kilder hadde fått informasjon om at tyskerne var i ferd med å stramme grepet rundt den norsk-jødiske befolkningen. Rødner belegger at regjeringen i London ikke så noen grunn til å opptre annerledes overfor jødene enn overfor resten av befolkningen, selv om de visste at de ble forfulgt på grunn av sin etnisitet.I september 1942 forsøkte regjeringen sågar å begrense den norske flyktningstrømmen til Sverige, både jøder og ikke-jøder. Men på dette tidspunktet var det først og fremst jøder som ville flykte, skriver Rødner. 30. november 1942, dagen da transportskipet «Donau» ankom Stettin med norske jødiske fanger ombord, henstilte den britiske avdelingen av World Jewish Congress til norske eksilmyndigheter om å forsøke å mobilisere til en spesiell redningsaksjon for de norske jødene. Henstillingen ble avslått av utenriksminister Trygve Lie (Ap). I desember 1942, da det egentlig langt på vei var for sent, forsøkte svenske myndigheter å tilby samtlige norske jøder asyl i Sverige, og ba norske eksilmyndigheter om økonomiske garantier for deres opphold. Den norske legasjonsråden i Stockholm mente imidlertid at svenske jøder måtte betale for «sine egne». Rødner forteller også om hvordan svenske og danske myndigheter allerede i 1944 begynte å jobbe med en redningsaksjon for skandinaviske fanger i Tyskland, og hvordan den norske eksilregjeringen forholdt seg passivt også til dette tiltaket. Heller ikke da redningen nærmet seg for de overlevende i 1945, gjorde regjeringen noe for å kartlegge hvilke norske jøder som var blitt deportert og som man følgelig måtte begynne å lete etter, skriver forfatteren. Noen virkelig god oversikt skaffet de seg ikke før etter frigjøringen.«Sviket» er imidlertid noe langt mer enn bokens undertittel forespeiler. Den er også en familiesaga og en beretning om Holocaust i Norge i sin fulle bredde. Rødner vil mye med denne boken, kanskje for mye. Trolig kunne boken vært et enda viktigere bidrag til historien om de norske jødenes skjebne under krigen hvis forfatteren hadde strammet inn og holdt seg tettere til sitt hovedanliggende. Rødner belegger godt nok at London-regjeringen gjorde lite for jødene, men forsøker i for liten grad å fortelle oss hvorfor. Han peker riktignok på at enkelte, bl.a. Trygve Lie, ga uttrykk for antisemittiske holdninger, men disse var, dessverre, ganske utbredt i Norge før krigen. Hvorfor var regjeringen, både før og under krigen, likevel så ekstremt lite sensitive for jødenes særstilling som forfulgt etnisk minoritet?Forfatteren skriver godt og deler raust av sine brede kunnskaper om antisemittisme og jødeforfølgelser på norsk jord, og «Sviket» er av mange grunner vel verd å lese. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at dette kunne blitt en enda bedre bok hvis forlaget kunne gitt ham sterkere støtte. Siste Neste

< Tilbake Markering av novemberpogromene Regjeringen.no 9. nov. 2021 9. november 1938 ble jøder utsatt for systematiske voldshandlinger og angrep fra nazistene i Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Det var starten på systematisk jødeforfølgelse som senere utviklet seg til Holocaust. I dag, 83 år senere, markerer vi dagen for å ta avstand fra antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/markering-av-novemberpogromene/id2885948/ – Denne dagen er en viktig påminnelse om antisemittismens ytterste konsekvens. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående holdninger i samfunnet. Vi har derfor startet arbeidet med en ekstremismekommisjon som skal gå dypere inn i hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren vil delta under markeringen i Oslo, arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Antirasistisk senter. Novemberpogromene ("krystallnatten") markeres landet rundt. – Ingen i Norge skal utsettes for hets eller trusler. Regjeringen prioriterer arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Vi vil derfor sørge for mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme og antisemittisme gjennom skoleløpet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Vil arbeide mot konspirasjonsteorier og ekstremisme I Hurdalsplattformen er arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioritert høyt. Konspirasjonsteorier stod sentralt i nazistenes ideologi og forestillingsunivers. Konspirasjonsteorier inngår også i dagens ytterliggående ideer og bevegelser, både mot jøder og andre grupper i samfunnet vårt. – Markeringen av novemberpogromene minner oss om hvor viktig det er å bygge et trygt samfunn. Vi må jobbe hver dag for demokrati, menneskerettigheter, mangfold og et livssynsåpent samfunn – og mot antisemittisme, rasisme og netthets. Det er en oppgave for oss alle, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Som statsråd har han ansvaret for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Bakgrunn for markeringen Datoen markerer natten i 1938 da jøder i Tyskland, Østerrike og tyskokkuperte Tsjekkoslovakia ble utsatt for forfølgelser, vold og ødeleggelser. Novemberpogromene innledet en ny fase i nazistenes forfølgelse av Europas jøder, som endte i folkemord. Pogromene var koordinert og igangsatt av det nazistiske regimet. Nazistene ga aksjonen navnet "krystallnatten" på grunn av alt det knuste glasset i gatene. Siden begrepet "krystallnatten" (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker mange i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold». Det blir ofte brukt for å beskrive forfølgelser. Siste Neste

< Tilbake 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 15. des. 2022 For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. https://play.acast.com/s/tb-podden/75-tnsbergs-holocaust-del-2-familiene-som-forsvant Norge er i krig. Vidkun Quisling har kuppet makten og ved utgangen av 1940 kan partiet hans, Nasjonal samling, skilte med 25. 000 nye medlemmer. Raselovene som ble enstemmig vedtatt i den tyske riksdagen i 1935 kommer for alvor til uttrykk, og i takt med krigens opptrapping og propaganda må alle brev inn og ut av Norge gjennom sensuren. Det norske politiet inndrar alle jødenes radioapparater, det norske statspolitiet blir opprettet og hundrevis av Norges jøder vil snart få merke propagandaen fra Berlin på kroppen. Siste Neste

< Tilbake Boklansering i DMT DMT 25. okt. 2022 ​ Hva visste regjeringen og Kongen i eksil i London om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Dette spørsmålet bestemte Harry Rødner seg for å finne svar på? Hans beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter han søkelyset mot regjeringens og statsoverhoders ansvar. Med belegg i en omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte landets jøder under krigen. Harry ble født i Stockholm i 1943, av norske foreldre som flyktet under krigen: Lillemor og Willy. Begge deltok aktivt i kampen mot nazismen. Forfatteren har blant annet benyttet deres krigskorrespondanse og dagbøker i en familieberetning som bakgrunn for historien. Harry Rødner har tidligere vært styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund og er aktiv i menighetens liv. Etter presentasjonen blir det lett servering og mingling med forfatteren. Siste Neste