Search Results

< Tilbake Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale Det Norske Kongehus 27. okt. 2022 "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=216408&sek=26947&scope=0 "Sent i fjor høst besøkte Kronprinsen og jeg den jødiske synagogen i Oslo ved markeringen av hundreårsjubileet for bygningen – som betyr så mye for en liten gruppe mennesker her i Norge. En gruppe mennesker som vi jo vet kunne vært så mye større. Det ble en stund preget av både alvor og humor – som ofte kjennetegner den jødiske historien. Noen måneder senere, natt til 25. juni, opplevde vi den tragiske masseskytingen i Oslo sentrum. Sammen med regjeringen la Kronprinsparet ned blomster ved åstedet, og Kronprinsessen deltok i sørgegudstjenesten. Mange av de menneskene som ble rammet, tilhører også en gruppe hvor alvor og glede går hånd i hånd. Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte. Vårt liberale demokrati kjennetegnes av hvordan vi klarer å leve fredelig sammen – selv om vi er forskjellige. Flertallet har ikke alltid rett. Måten vi ivaretar minoritetene våre på, er en lakmustest på hvor godt samfunnet virker." Siste Neste

< Tilbake Støre talte på Holocaust-markering Regjeringen.no 24. nov. 2022 Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss, var statsminister Jonas Gahr Støres budskap da han talte på minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/store-talte-pa-holocaust-markering/id2948492/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966 Arrangementet i Oslo rådhus markerte at det er 80 år siden aksjonene mot jødene fant sted, som til sammen førte til at 773 jøder fra Norge ble deportert. HL-senteret, Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo står bak minnemarkeringen. – Det er viktig å lære av historien. Vi må skjønne hvordan Holocaust kunne skje, for å være i stand til å se faretegnene i dagens samfunn. Denne markeringen er en påminnelse om at vi må verne om vårt demokratiske samfunn, og jobbe for å fremme menneskerettigheter, mangfold og inkludering hver eneste dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer og totalitære bevegelser i dagens samfunn. – Vi tar dette på det dypeste alvor. Det er storsamfunnets ansvar og plikt å motvirke antisemittisme og annen rasisme. I vår tids urolige Europa, med krig og flyktningstrømmer, blir det enda viktigere å holde dette arbeidet høyt på dagsorden, sier Støre. Fortsatt lever det jøder i Norge som overlevde krigen, og mennesker som med fare for eget liv hjalp jøder i sikkerhet. Noen av tidsvitenene var til stede under arrangementet i Oslo rådhus. – Jeg er svært takknemlig for at tidsvitnene forteller om grusomhetene jødene ble utsatt for. Det er avgjørende for de som kommer etter oss, at vi aldri glemmer hva som skjedde med jødene før, under og etter andre verdenskrig, sier statsministeren. Siste Neste

< Tilbake Markering av Krystallnatten Antirasistisk Senter 9. nov. 2022 Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass https://fb.me/e/5KBChQb8d Oppstart fra Youngstorget 17:45, markering på Eidsvolls plass 18:15-19:00, appeller ved Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen, leder for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, daglig leder for Skeiv Verden, Stephen Adom, daglig leder for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, og representant for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Nazistenes hat, fiendebilde og forfølgelse rammet både jøder og LHBTI løpet av natten mellom 9. og 10. november i 1938 ble 1400 synagoger brent ned i Tyskland og mer enn 7000 hjem og butikker vandalisert. Offisielt ble 91 jøder drept, og 26 000 ført til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. Holocaust tok livet av 6 millioner jøder, begrunnet med raseideologi og fiendebilde. 2022 er Skeivt kulturår, og Antirasistisk Senter setter også søkelyset på Nazi-Tysklands forfølgelse av LHBT-personer. Forfølgelsen av homofile startet straks etter maktovertakelsen i 1933, og LHBT-personer ble, sammen rom/sinti og mennesker med funksjonsutfordringer, ofre for den samme nazistiske raseideologien som jødene i årene fra 1933 til 1945. Fiendebildet mot homofile var basert på samme raseideologi, og at LHBT var en trussel mot Tysklands og det tyske folks overlevelse. Siste Neste

< Tilbake Sviket presenteres på HL-Senteret HL-Senteret 5. des. 2022 Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/sviket.html Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Siste stopp var Akershuskaien og DS Donau. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle.I boken «Sviket. Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene», dokumenterer Harry Rødner at antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene også fulgte med regjeringen i eksil. Rødner presenterer boken, etterfulgt av en samtale med direktør Guri Hjeltnes på HL-senteret.Arrangementet er i regi av HL-senterets venneforening. Siste Neste

< Tilbake Emil Georg Koklin 1925 - 1943 Emil Georg Koklin ble født den 17. november 1925 på Nordstrand i Oslo. Hans foreldre var Ida (f. Becker 1887 i Latvia) og Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia). Han var den yngste i en søskenflokk på fem; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919) og Julius (f. 1922). Familien flyttet senere til Tønsberg. Emil jobbet på Kaldnes mekaniske verksted som rørleggerlærling. I 1942 gikk han også på teknisk aftenskole. Emil Georg Koklin ble ble arrestert den 26. oktober 1942 og innsatt på Berg interneringsleir. En måned senere ble han deportert med D/S Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne i januar 1943. https://www.snublestein.no/Emil-Georg-Koklin/p=248/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge NRK 7. okt. 2022 I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/presse/last_-joder.-historien-om-holocaust-i-norge-1.16129817 Siste Neste

< Tilbake Hilsen fra Statsministeren Regjeringen.no 25. sep. 2022 Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer alle jøder med feiringen av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Siste Neste

< Tilbake En samfunnsengasjert familie og holocaust Thomas Nilsen 15. nov. 2021 Hundre år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, giftet Benjamin Koklin seg med Ida Becker. De to hadde utvandret fra Latvia til Norge noen år tidligere. I Tønsberg skulle de bygge en fremtid for seg og sine fem barn. https://www.871.no/2021/11/15/en-samfunnsengasjert-familie/ Familien Koklin bodde i Grønvolds gate 7 i Tønsberg i 1942, det året norske jøder ble arrestert og deportert. Benjamin Koklin hadde siden 1933 drevet trikotasjeforretning i Fayes gate 3. Benjamin Koklin var fra Latvia. Han giftet seg i 1914 med Ida, født Becker, også hun fra Latvia. Ida kom til Norge i 1897 og Benjamin i 1910. De fikk tre barn mens de bodde i Kragerø, Charles (1914), Gitel (1917)og Ruth (1919). Mens Julius (1923) og Emil Georg (1925) kom til verden da familien bodde i Oslo. Emil Georg var sannsynligvis bare ett eller to år da familien flyttet til Tønsberg. Han hadde lagt seg opp nok sparepenger til å kunne åpne sin egen forretning. Om forretningen på dette stedet fortalte datteren Ruth Koklin, senere Rødner, dette i et intervju i 1985: Det var en trikotasjeforretning, og tidvis herreekvipering. Den startet i Nedre Langgate (35), på hjørnet der nede, på det andre hjørnet lå Magnus Jakobsen. Så gikk ikke det så bra, det var i 1927. Så ble han bestyrer av en annen forretning, i Storgaten, ikke så langt fra Vinmonopolet. Det het Magasin Norge og var en herreekvipering. Men så gikk han som drev denne konkurs, og så sto vi der. Eieren av Magasin Norge hadde for øvrig forretninger over hele Sør-Norge. Men på en eller annen måte fikk pappa åpnet en forretning i Fayesgate nummer 3. Hentet fra boken “Familiene som forsvant” 1930-årene var en lykkelig tid for familien Koklin. Foreldrene var opptatt av at barna skulle bli en del av det norske samfunnet, og norsk litteratur var en del av familiens fritidssyssel. I tillegg var barna svært engasjert i ulike lag og foreninger, og var med i amatørteater. Charles Koklin fikk etter hvert et stort nettverk som aktiv i avholdsbevegelsen og i Unge Venstre. Han holdt kontakt med byen og vennene og vendte tilbake til byen flere ganger i årene etter krigen. I forbindelse med Tønsbergs 1100-årsjublieum i 1971, skrev han følgende i en kronikk i Tønsbergs Blad: Fiskebryggen kan vel ingen tønsberggensere glemme! Det var alltid like spennende å studere all den levende fisken som svømte omkring i fiskekummene hos de forskjellige fiskerhandlerne. Ferskere fisk kunne ingen husmor komme hjem med! Guttedagenes Tønsberg var også badebyen Tønsberg, med sjøbadet ned ved bryggen og Ramberg på Kaldnes-siden og mange fine bademuligheter på Nøtterøy og Tjøme. Det gamle koselige Dampbadet skal heller ikke glemmes i denne forbindelse. Det var en sann fornøyelse å sitte inne i «dampen» og høre de eldres samtaler. Her fikk man høre lokale nyheter og her ble dagens hendelser livlig kommentert. Og «gamle idretten» husker jeg med glede. Der spilte vi fotball etter beste evne, der levde guttedagenes kameratskap i sportslig samvær og spennende lek. Ja, alt dette og meget mer er for meg min barndoms Tønsberg, byen som jeg forlot for tredve år siden, men som jeg alltid vender tilbake til i tankene. Alle inntrykkene, alle minnene fra de hyggelige guttedagene i Norges eldste by bærer man med seg og knytter en for alltid til hjembyen. Tønsbergs Blad 6. juni 1971 Den tyske okkupasjonen førte ikke umiddelbart til noen endring i familiens hverdagsliv, men i 1941 begynte ting å endre seg. Charles og Ruth flyktet til Sverige før deportasjonene pga. tilknytning til eget eller andres illegalt arbeid. Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jødisk. Charles hadde dessuten drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger, noe som myndighetene til å følge med på det han foretok seg. Han hjalp blant annet ekteparet Adolf og Betty Berkowitz med å få opphold i Norge i 1937. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Tidlig på morgenen 26. oktober 1942 banket tjenestemenn fra Tønsberg politikammer på døren hjemme til familien Koklin i Grønvoldsgate 7. De hadde ordre om å hente Benjamin, Julius og Emil Georg. Bare Emil Georg var hjemme. Han ble ført ut, og transprtert op til Berg interneringsleir. Deretter gikk en tjenestemann gjennom familiens eiendeler. At ble ført på en liste, og gitt en verdi. Da Emil Georg ble arrestert sto faren Julius og Benjamin som var i Oslo ovenfor et umenneskelig valg. Skulle de flykte til Sverige og la Emil Georg bli igjen. De valgte å melde seg til politiet, ble transportert til Berg Interneringsleir, og var der sammen i fangenskap. En måned senere banket det igjen på døren i Grønvoldsgate 7 . Utenfor sto politiet. Moren, Ida, sa hun var alene, gikk for å hente en kåpe og fikk sendt sin datter Gitel ut bakdøren. Hun flykter til sykehuset, den første etappen på veien til Sverige sammen med sin mann. Og friheten. Benjamin ble deportert 26. November med skipet DS Donau. Med på samme transport var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i januar 1943, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Siste Neste

< Tilbake Markering av Den internasjonale Holocaustdagen HL-Sentret 27. jan. 2023 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen https://mailchi.mp/821be2fbb1db/den-internasjonale-holocaustdagen-16830148 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen. Jødiske barn vil delta, og det blir blant annet taler fra regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre og appeller fra Joav Melchior (for de mosaiske trossamfunnene i Norge), Sven Egil Omdal (for de politiske fangene), Latina Amanda Johnsen (for romene), samt ordfører Marianne Borgen. Markeringen på Akershuskaia vil vare i ca. 40 minutter. I etterkant av markeringen inviterer vi til en samling med servering av varm suppe på Artilleriloftet. Forsker Terje Emberland (HL-senteret) vil holde innlegget "Jødisk motstand: Om å slå tilbake". Musikals innslag ved Knut Reiersrud. Markeringen på Akershuskaia blir strømmet. Lenke kommer på nettsidene våre. Arrangementet er åpent for alle. Ingen påmelding. Del gjerne informasjonen med dem det måtte angå! Velkommen! Siste Neste

< Tilbake En livsfarlig linje Harald Stanghelle 26. nov. 2022 Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/q16xXz/en-livsfarlig-linje Ikke våre egne Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid. I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap». Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder. Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene. Siste Neste

< Tilbake TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Vestfoldmuseene IKS 26. nov. 2021 Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. https://vestfoldmuseene.no/tidsfordriv-sesong-2-det-angar-ogs%C3%A5-deg I denne episoden snakker vi om likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Episoden er laget som en markering av deportasjonen av norske jøder 26. november 1942. Dette er tredje og siste del av «Det angår også deg» episodene i TidsforDRIV. De to foregående «Det angår også deg»-episodene finner du i podkastbiblioteket. Siste Neste

< Tilbake Det norske holocaust Ervin Kohn 10. nov. 2022 Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/326795/ FN har fastsatt 27. januar som Den internasjonale holocaustdagen. Den jødiske minoriteten i Norge har en vel så nær tilknytning til datoen 26. november, som i år markeres den 24. november fordi den 26. faller på den ukentlige hviledagen sabbat. Den 26. november var datoen da DS Donau la fra kai med 532 jødiske mennesker ombord. Siste Neste