top of page

Search Results

116 items found for ""

  • Støre talte på Holocaust-markering | Sviket

    < Tilbake Støre talte på Holocaust-markering Regjeringen.no 24. nov. 2022 Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss, var statsminister Jonas Gahr Støres budskap da han talte på minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/store-talte-pa-holocaust-markering/id2948492/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966 Arrangementet i Oslo rådhus markerte at det er 80 år siden aksjonene mot jødene fant sted, som til sammen førte til at 773 jøder fra Norge ble deportert. HL-senteret, Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo står bak minnemarkeringen. – Det er viktig å lære av historien. Vi må skjønne hvordan Holocaust kunne skje, for å være i stand til å se faretegnene i dagens samfunn. Denne markeringen er en påminnelse om at vi må verne om vårt demokratiske samfunn, og jobbe for å fremme menneskerettigheter, mangfold og inkludering hver eneste dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer og totalitære bevegelser i dagens samfunn. – Vi tar dette på det dypeste alvor. Det er storsamfunnets ansvar og plikt å motvirke antisemittisme og annen rasisme. I vår tids urolige Europa, med krig og flyktningstrømmer, blir det enda viktigere å holde dette arbeidet høyt på dagsorden, sier Støre. Fortsatt lever det jøder i Norge som overlevde krigen, og mennesker som med fare for eget liv hjalp jøder i sikkerhet. Noen av tidsvitenene var til stede under arrangementet i Oslo rådhus. – Jeg er svært takknemlig for at tidsvitnene forteller om grusomhetene jødene ble utsatt for. Det er avgjørende for de som kommer etter oss, at vi aldri glemmer hva som skjedde med jødene før, under og etter andre verdenskrig, sier statsministeren. Siste Neste

  • Vi må lære av historien | Sviket

    < Tilbake Vi må lære av historien HL-Sentret: Ingeborg Vea 29. nov. 2022 «Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge. https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/80-ars-markeringen/vi-ma-lere-av-historien.html Siste Neste

  • Sviket tilgjengelig på Bokklubben | Sviket

    < Tilbake Sviket tilgjengelig på Bokklubben Svein Sandnes bokforlag 21. okt. 2022 Kjøp Sviket av Harry Rødner på Bokklubben.no https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/sviket-harry-roedner/produkt.do?produktId=71024189&visanmeldelser=ja Siste Neste

  • Det norske holocaust | Sviket

    < Tilbake Det norske holocaust Ervin Kohn 10. nov. 2022 Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/326795/ FN har fastsatt 27. januar som Den internasjonale holocaustdagen. Den jødiske minoriteten i Norge har en vel så nær tilknytning til datoen 26. november, som i år markeres den 24. november fordi den 26. faller på den ukentlige hviledagen sabbat. Den 26. november var datoen da DS Donau la fra kai med 532 jødiske mennesker ombord. Siste Neste

  • Kunstnersamtale med Victor Lind | Sviket

    < Tilbake Kunstnersamtale med Victor Lind HAUGAR KUNSTMUSEUM 26. nov. 2022 Velkommen til kunstnersamtale med Victor Lind https://vestfoldmuseene.no/haugar-kunstmuseum/kunstnersamtale-med-victor-lind Til tross for at han er en av våre mest kompromissløse politiske kunstnere, lar verkene hans seg aldri forstå som politikk alene. Snarere har de en dypt menneskelig, ofte poetisk, grunntone som først og fremst handler om en respekt for individets menneskeverd. Ved å presentere et nøysomt utvalg av kunstnerens verk utforskes nettopp sjiktet mellom disse to kategoriene. Lind er en av etterkrigstidens viktigste norske kunstnere, og han har hatt en stor innflytelse på yngre kunstnerkolleger. Han har en lang historie for å stille ut i Vestfold hvor han allerede helt på begynnelsen av 1960-tallet stilte ut i flere kunstforeninger. På 1970-tallet var han et fremtredende medlem av GRAS-gruppen som stod for en politisk og sosialt bevisst kunst med dype røtter i venstresiden, og med tydelig motstand mot Vietnamkrigen og kapitalkreftenes herjinger. I senere år er Victor Lind kjent for å ha arbeidet med en rekke historier knyttet til behandlingen av de norske jødene under andre verdenskrig, og da ikke minst i forbindelse med det manglende oppgjøret med enkelte av dem som bidro til at norske jøder ble sendt ut av landet og drept i tyske konsentrasjonsleirer. Her står Linds skulpturportrett av politiinspektør Knut Rød i særstilling som et av de mektigste politiske kunstverk i nyere norsk kunsthistorie. Les mer om Victor Lind og utstillingen Friheten må gjestfri være. Samtalen begynner kl. 12.00 og inngår i museumsbilletten. Velkommen! Siste Neste

  • Fritt ord: Tildelinger til større søknadssaker og Norsk journalistikk i september 2021 | Sviket

    < Tilbake Fritt ord: Tildelinger til større søknadssaker og Norsk journalistikk i september 2021 Fritt ord 17. sep. 2021 https://frittord.no/nb/aktuelt/tildelinger-til-storre-soknadssaker-i-september-2021 Harry Rødner , manusutvikling av boken “En stor bukett visne nelliker”, kr 100 000 "En stor bukett visne nelliker" var arbeidstitlen på "Sviket" Siste Neste

  • Markering av Den internasjonale Holocaustdagen | Sviket

    < Tilbake Markering av Den internasjonale Holocaustdagen HL-Sentret 27. jan. 2023 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen https://mailchi.mp/821be2fbb1db/den-internasjonale-holocaustdagen-16830148 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen. Jødiske barn vil delta, og det blir blant annet taler fra regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre og appeller fra Joav Melchior (for de mosaiske trossamfunnene i Norge), Sven Egil Omdal (for de politiske fangene), Latina Amanda Johnsen (for romene), samt ordfører Marianne Borgen. Markeringen på Akershuskaia vil vare i ca. 40 minutter. I etterkant av markeringen inviterer vi til en samling med servering av varm suppe på Artilleriloftet. Forsker Terje Emberland (HL-senteret) vil holde innlegget "Jødisk motstand: Om å slå tilbake". Musikals innslag ved Knut Reiersrud. Markeringen på Akershuskaia blir strømmet. Lenke kommer på nettsidene våre. Arrangementet er åpent for alle. Ingen påmelding. Del gjerne informasjonen med dem det måtte angå! Velkommen! Siste Neste

  • Podcast: I samtale om Sviket | Sviket

    < Tilbake Podcast: I samtale om Sviket Harry Rødner 6. des. 2022 Samtale med Guri Hjeltnes https://open.spotify.com/episode/4GEhchcPeJ0m234uCCSe7m?si=6ixQ-cy-Szu8RYRI2n3WUA I denne episoden, samtaler Harry med direktør Guri Hjeltnes på Holocaust senteret, etter å ha presentert boken til venneforeningen 5. desember 2022. Siste Neste

  • 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 | Sviket

    < Tilbake 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 Janni Elena Hvidsten Evensen 8. des. 2022 Harry er gjest i TB-podden https://play.acast.com/s/tb-podden/74-tnsbergs-holocaust-familiene-som-forsvant-del Familien Koklin er en velkjent familie i Tønsberg på slutten av 1930-tallet. I leiligheten i Grønvoldsgate 7, rett ved Gamle Idretten, er det alltid fullt hus. De har mange venner, og de er en stor del av det jødiske samholdet i byen. I denne podkasten følger vi familien i tiden før krigen, under krigen, på flukt til frihet for noen, på tur rett i helvete for andre. Dette er første av fire deler i podkasten Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant. Podkasten er laget av Janni Elena Hvidsten Evensen. Feliks Hernes hos Moderne Media har klippet den og gjort etterarbeid på lyden. Ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad er Sigmund Kydland. Siste Neste

  • Bokanmeldelse i Tønsbergs blad | Sviket

    < Tilbake Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Lars Døvle Larssen 20. des. 2022 Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? https://www.tb.no/sviket-mot-jodene/r/5-76-1955470 Rødner er selv sønn av Ruth «Lillemor» Rødner, født Koklin, ett av de fem barna til Ida og Benjamin Koklin, som bodde i Grønvolds gate ved Gamle Idretten. Lillemor, søsteren Gitel og eldstebroren Charles kom seg over til Sverige under krigen. Foreldrene og de yngre sønnene Julius og Emil Georg ble alle arrestert og deportert til Auschwitz. Her ble Ida og Benjamin drept umiddelbart etter ankomst, mens de to sønnene bukket under i januar 1943. Lillemor var i 1941 blitt gift med den norsk-jødiske advokaten Willy Rubinstein, som også flyktet til Sverige. Her ble sønnen Harry født i april 1943, mens broren Jan Benjamin ble født i Norge tre år etter krigen. Da hadde familien skiftet navn til Rødner. Ingen av Koklin-familien bosatte seg i Tønsberg igjen etter krigen, og det gjorde heller ingen andre av de overlevende jødene herfra, til tross for at Tønsberg før krigen var den norske byen med den største andelen jøder i prosent av befolkningen. Denne høyst personlige historien danner altså bakgrunn for Harry Rødners bok «Sviket», med undertittelen «Hva regjeringen og kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Fremstillingen bygger på et solid kildearbeid, der forfatteren, bl.a. via regjeringsdokumenter, viser hvordan regjeringen Nygaardsvold ikke omtalte arrestasjonen av jødene i Norge høsten 1942, langt mindre protesterte eller prøvde å legge til rette for flukt. Dette til tross for at de fra flere kilder hadde fått informasjon om at tyskerne var i ferd med å stramme grepet rundt den norsk-jødiske befolkningen. Rødner belegger at regjeringen i London ikke så noen grunn til å opptre annerledes overfor jødene enn overfor resten av befolkningen, selv om de visste at de ble forfulgt på grunn av sin etnisitet.I september 1942 forsøkte regjeringen sågar å begrense den norske flyktningstrømmen til Sverige, både jøder og ikke-jøder. Men på dette tidspunktet var det først og fremst jøder som ville flykte, skriver Rødner. 30. november 1942, dagen da transportskipet «Donau» ankom Stettin med norske jødiske fanger ombord, henstilte den britiske avdelingen av World Jewish Congress til norske eksilmyndigheter om å forsøke å mobilisere til en spesiell redningsaksjon for de norske jødene. Henstillingen ble avslått av utenriksminister Trygve Lie (Ap). I desember 1942, da det egentlig langt på vei var for sent, forsøkte svenske myndigheter å tilby samtlige norske jøder asyl i Sverige, og ba norske eksilmyndigheter om økonomiske garantier for deres opphold. Den norske legasjonsråden i Stockholm mente imidlertid at svenske jøder måtte betale for «sine egne». Rødner forteller også om hvordan svenske og danske myndigheter allerede i 1944 begynte å jobbe med en redningsaksjon for skandinaviske fanger i Tyskland, og hvordan den norske eksilregjeringen forholdt seg passivt også til dette tiltaket. Heller ikke da redningen nærmet seg for de overlevende i 1945, gjorde regjeringen noe for å kartlegge hvilke norske jøder som var blitt deportert og som man følgelig måtte begynne å lete etter, skriver forfatteren. Noen virkelig god oversikt skaffet de seg ikke før etter frigjøringen.«Sviket» er imidlertid noe langt mer enn bokens undertittel forespeiler. Den er også en familiesaga og en beretning om Holocaust i Norge i sin fulle bredde. Rødner vil mye med denne boken, kanskje for mye. Trolig kunne boken vært et enda viktigere bidrag til historien om de norske jødenes skjebne under krigen hvis forfatteren hadde strammet inn og holdt seg tettere til sitt hovedanliggende. Rødner belegger godt nok at London-regjeringen gjorde lite for jødene, men forsøker i for liten grad å fortelle oss hvorfor. Han peker riktignok på at enkelte, bl.a. Trygve Lie, ga uttrykk for antisemittiske holdninger, men disse var, dessverre, ganske utbredt i Norge før krigen. Hvorfor var regjeringen, både før og under krigen, likevel så ekstremt lite sensitive for jødenes særstilling som forfulgt etnisk minoritet?Forfatteren skriver godt og deler raust av sine brede kunnskaper om antisemittisme og jødeforfølgelser på norsk jord, og «Sviket» er av mange grunner vel verd å lese. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at dette kunne blitt en enda bedre bok hvis forlaget kunne gitt ham sterkere støtte. Siste Neste

  • Artikkel på miff.no | Sviket

    < Tilbake Artikkel på miff.no Conrad Myrland 21. okt. 2022 Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. https://miff.no/norge-og-israel/2022/10/21harry-rodner-kongen-og-eksilregjeringen-svek-de-norske-jodene.htm Siste Neste

  • Invitasjon til minnemarkering på Oslo rådhus | Sviket

    < Tilbake Invitasjon til minnemarkering på Oslo rådhus HL-Senteret 24. nov. 2022 Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/80-ars-markering-av-deportasjonen-av-jodene-med-do.html I samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo arrangerer HL-senteret en stor minnemarkering i Oslo rådhus torsdag 24. november. Ordfører Marianne Borgen inviterer til påfølgende mottakelse på vegne av Oslo kommune. Statsminister Jonas Gahr Støre og rabbiner Michael Melchior vil holde taler, og programmet ellers er en blanding av kulturelle innslag, taler og samtale. Regissør er Bentein Baardson. Arrangementet vil bli strømmet, og varer i ca. 1,5 time. Mottakelsen i etterkant varer i ca. én time. Påmelding Interessen for å delta på minnemarkeringen i Oslo rådhus 24. november er overveldende stor, noe som er svært gledelig. Arrangementet er allerede fulltegnet. Dersom du ønsker å delta, men ikke har rukket å melde deg på, kan du registrere deg på venteliste. For deg som har fått billett: Billetten må vises i døren, enten på mobiltelefon eller som papirutskrift.Dersom du har spørsmål vedrørende arrangementet, send en e-post til invitasjon@hlsenteret.no eller ring oss på tlf. 22 84 21 00. Velkommen! Siste Neste

bottom of page