Search Results

Bjørn Meier Scharff Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Endestasjon: Amerikalinjens kai, der troppetransportskipet Donau ventet på dem. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle. 5 dager senere ble alle de 21 passasjerene gasset ihjel i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Forfatteren fortalte historien deres til Vebjørn Sand, og han grep den begjærlig. De traff hverandre under en middag etter et besøk i Roseslottet på Frognerseteren i mars 2022. I løpet av de neste månedene lagde han tre utkast. Ett av dem ble til omslaget: Den lille, velstelte gutten som stiger inn i bussen på vei mot tilintetgjørelsen. Han forlangte ingenting for arbeidet med maleriet. Harry Rødner forteller guttens historie i Sviket. Undertittelen antyder tragedien: «Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Tre år senere var han like gammel som Bjørn Scharff på vei inn i bussen. Den 10. desember 1945 steg han ombord på et tog på Centralstationen i Stockholm sammen med sin mor og far. De skulle hjem til Norge. De var frie. De levde. Vebjørn Sand Vebjørn Sand, født 1966, er maler, grafiker og prosjektskaper. Han har studert ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Akt, anatomi og portretter er sentrale temaer i Vebjørns arbeid. I senere år har han dedikert seg til å utvikle maleriserier som bruker Andre verdenskrig som basis, inkludert «Scener fra andre verdenskrig – Individets valg» og «Guernica – et vendepunkt». Han har bygget Trollslottet, Keplerstjernen, og har utviklet sin Antarktis serie utover flere ekspedisjoner til Sydpolen. Da Vinci-Bro prosjektet ble reist i is på flere kontinent for å tydeliggjøre klimaforandringer. I 2020 åpnet Roseslottet på Frognerseteren for å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres. Lenker Roseslottet Galleri Sand Norwegian Dreams

< Tilbake Kronikk i VG: Sviket mot de norske jødene Harry Rødner 24. nov. 2022 Vi markerer i disse dager at det er 80 år siden de norske jødene skulle utryddes. Det bør også være en markering av sviket mot dem – eksilregjeringens og kongens svik. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rlroB8/sviket-mot-de-norske-joedene 26. november 1942 fraktet skipene «Donau» og «Monte Rosa» 576 norske jøder mot Auschwitz. «Monte Rosa» hadde allerede sendt 21 i døden en uke tidligere. Eksilregjeringen og kong Haakon hadde lenge mottatt rapporter om jødenes skjebne i andre okkuperte land, og at planen var å myrde de norske jødene også. De gjorde ikke noe for å redde dem. Selv etter at jødene fra Donau var sendt til drapsfabrikken motsatte de seg forsøk på å redde de som fortsatt var i live. Tre måneder senere sendte nazistene enda 158 jøder i døden uten at eksilregjeringen tok affære. «Hvite Busser» hentet våren 1945 norske fanger fra konsentrasjonsleirer. Norske myndigheter (og Røde Kors) forholdt seg igjen passive og utelot jøder fra lister over nordmenn som skulle hentes. De få norske jødene som tyskerne ikke hadde rukket å myrde ble i stedet reddet av medfanger. Sviket fra de øverste, frie norske myndigheter har forblitt ihjeltiet eller bagatellisert, tross forsøk på å bringe temaet frem i lyset. Nå, 80 år senere, burde det ikke være slik lenger. Eksilregjeringen holdt øye med hva som foregikk i Norge. «Nyhetsoversikt fra Skandinavia» skrev daglig om NS-regimets ugjerninger. Gjennom diplomatiske forbindelser mottok regjeringen og Kongen rapporter, og de fulgte med i britiske aviser og BBC. Fra andre allierte lands eksilregjeringer og World Jewish Congress fikk de førstehånds kjennskap til jødeutryddelsene. I juni meldte britisk presse at 1 million jøder var myrdet. Rapporter fra svenske forretningsmenn i Polen inneholdt vitneuttalelser, illustrasjoner og fotografier og konkluderte med at alle jøder i de okkuperte områdene skulle myrdes. 3. august hevdet The Times å ha «bevis for at nazistene er fast bestemt på å rense Vest-Europa for alle sine jøder». «Riegner-rapporten» beskrev planlagte tiltak, som bruk av blåsyre og at «alle 3,5 – 4 millioner jøder i land okkupert av Tyskland» skulle tilintetgjøres innen årets utgang. Trygve Lie mottok 17. august en rapport fra Bern om jødeforfølgelsene i okkuperte land: «Det verste er at de franske myndigheter ikke alene forholder sig helt passive overfor disse foreteelser, men endog synes direkte å yde bistand med utrenskningen.» Rapporten avslutter med en anklage mot norsk asylpolitikk før 9. april 1940: «Vi selv har neppe foranledning til å slå oss på brystet, for der var vel ikke mange land i Europa som var mer lukket enn Norge før invasjonen.» Det forestående norske holocaust var gjennom disse og mange andre kilder grundig varslet, slik «nr. 24» Gunnar Sønsteby uttalte til Ragnar Ulstein i 1970: «Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår 100 prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.» Jødefiendtlige holdninger har lange tradisjoner i Norge. Den norske Kirke er basert på jødehateren Martin Luthers lære, og Grunnloven bestemte at «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Passusen ble fjernet i 1851, men holdningene levde videre – særlig innen det mektige embetsmannsverket. Den religiøse begrunnelsen for jødehat ble erstattet av raseteorier som fikk universell, vitenskapelig anerkjennelse. Det gjaldt å holde den overlegne ariske rasen ren. Stortinget vedtok – mot én stemme – «Lov om adgang til sterilisering m.v.» i 1934. Tyske nazister gjorde antisemittismen til et statsbærende element med uhyrlige konsekvenser. Slik ble det også i Norge under Quisling-regimet. Regjeringen tok med seg sine antisemittiske holdninger i eksil, slik ikke minst uttalelser fra utenriksminister Trygve Lie vitner om. Mens slikt før krigen «bare» fikk følger for asylpolitikken, førte det nå til svik mot en norsk minoritet som var truet med utryddelse. Lie tvang igjennom «likebehandling» og så bort fra at jødene sto i en særstilling. «Likebehandling» til tross, regjeringen forholdt seg ikke bare passiv overfor trusselen mot jødene, men sammenlignet i sitt presseorgan Norsk Tidend jødene som «ikkje forstod Jesus» med «den nazistiske ideologi». Samtidig forsøkte den aktivt å hindre overgrep mot andre grupper. Deportasjonen den 26. november ble umiddelbart kjent og ga store avisoppslag i Sverige. Eksilregjeringen hadde aldri behandlet jødenes utsatte stilling. Dens eneste reaksjon på deportasjonen er innført i møteprotokollen 8. desember: «Referertes en del telegrammer av utenrikspolitisk innhold, bl.a. hva som var foretatt for å søke å hjelpe jødene som utvises fra Norge.» Regjeringen ba legasjonen i Bern «kontakte IRK i Genève og be dem prøve å stanse transportene før de forlot Tyskland». Røde Kors prøvde ikke. Deportasjon til den visse død var nedtonet til «utvisning». Kongehusets medlemmer nevnte ikke de norske jødene i de 27 talene jeg har funnet på nettet fra 1940 – 1945. Det er naturligvis ikke sikkert at en kampanje mot jødeforfølgelsene hadde hjulpet, eller om Haakon hadde erklært at «jeg er også jødenes konge». Men det kunne ha gjort en forskjell, slik det gjorde i Danmark. Og det var deres menneskelige og konstitusjonelle plikt å gjøre alt som sto i deres makt for å forhindre utryddelsen av en minoritet i det okkuperte landet deres. Siste Neste

< Tilbake En livsfarlig linje Harald Stanghelle 26. nov. 2022 Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/q16xXz/en-livsfarlig-linje Ikke våre egne Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid. I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap». Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder. Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene. Siste Neste

< Tilbake Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Rotary Nesodden 13. mars 2023 Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge https://nesodden.rotary.no/no/mnet-event/15301#.ZAi3AnbP2zU Harry Rødner (født 26.april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldrenes, onklenes og tantenes skjebner under krigen preger oppveksten hans. Familien var -og er- aktive i jødiske menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sin beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene -hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Det var Rødners sveitsiske hustru som oppfordret Rødner til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om dette. Siste Neste

< Tilbake Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Ringerikes Blad 29. nov. 2022 Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket https://www.ringblad.no/lille-idar-1-fra-honefoss-fronter-ny-bok-malt-av-vebjorn-sand/s/5-45-1557008 2022-12-03_Ringerikes_Blad_-_03-12-2022_print .pdf UploadFile_Viewer_Download • 6.70MB Siste Neste

< Tilbake 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 15. des. 2022 For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. https://play.acast.com/s/tb-podden/75-tnsbergs-holocaust-del-2-familiene-som-forsvant Norge er i krig. Vidkun Quisling har kuppet makten og ved utgangen av 1940 kan partiet hans, Nasjonal samling, skilte med 25. 000 nye medlemmer. Raselovene som ble enstemmig vedtatt i den tyske riksdagen i 1935 kommer for alvor til uttrykk, og i takt med krigens opptrapping og propaganda må alle brev inn og ut av Norge gjennom sensuren. Det norske politiet inndrar alle jødenes radioapparater, det norske statspolitiet blir opprettet og hundrevis av Norges jøder vil snart få merke propagandaen fra Berlin på kroppen. Siste Neste

< Tilbake Benjamin Koklin 1891 - 1943 Benjamin Koklin var født den 12. oktober 1891 i Latvia. Han kom til Norge i 1910. Han giftet seg med Ida Becker, f. 1887 i Latvia. Ekteparet fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde i Tønsberg, der Benjamin drev Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Benjamin ble arrestert den 26. oktober 1942 under et besøk i Oslo og satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg i en måned før han ble deportert med fangeskipet DS Donau. Med på skipet var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i januar 1943, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Eldstebroren Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jøde. Charles hadde også drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Rett før Ida ble arrestert i hjemmet den 26.11.1942, dyttet hun datteren Gitel (gift Aasen) ut kjøkkendøra. Gitel flyktet til Sverige med sin mann etter å ha ligget en tid i dekning. https://www.snublestein.no/Benjamin-Koklin/p=246/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Boklansering på Jødisk Museum Jødisk Museum 19. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil om tilintetgjørelsen av de norske jødene? https://www.jodiskmuseumoslo.no/newpage24edc584 Harry Rødners beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i 2022, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter Rødner søkelyset mot hvilket ansvar som ligger hos regjeringer og statsoverhoder. Med belegg i omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte de norske jødene under krigen. Rødner presenterer sin bok Sviket, og vil deretter samtale med faglig leder ved museet, Mats Tangestuen Siste Neste

< Tilbake Foredrag på Fornebu og Lysaker Rotary Klubb Fornebu og Lysaker Rotary Klubb 17. apr. 2023 Sviket - Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene https://lysaker.rotary.no/no/program#.ZAi4uXbP2zU Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Ny dokumentarserie NRK TV 30. okt. 2022 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. https://tv.nrk.no/serie/last-joeder I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Episode 1: Nazistene har tatt makten i Tyskland og jødene trakasseres. Liv, Gerd og Siegmund føler seg trygge i fredelige Norge. Men krigen kommer også hit. (1938-1941) Siste Neste

< Tilbake Boklansering i DMT DMT 25. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil i London om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Dette spørsmålet bestemte Harry Rødner seg for å finne svar på? Hans beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter han søkelyset mot regjeringens og statsoverhoders ansvar. Med belegg i en omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte landets jøder under krigen. Harry ble født i Stockholm i 1943, av norske foreldre som flyktet under krigen: Lillemor og Willy. Begge deltok aktivt i kampen mot nazismen. Forfatteren har blant annet benyttet deres krigskorrespondanse og dagbøker i en familieberetning som bakgrunn for historien. Harry Rødner har tidligere vært styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund og er aktiv i menighetens liv. Etter presentasjonen blir det lett servering og mingling med forfatteren. Siste Neste