Search Results

< Tilbake Støre om 80 år siden jødedeportasjonen: – Dette angår oss også i dag Aftenposten.no 24. nov. 2022 Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren. https://www.aftenposten.no/norge/i/zEll5v/stoere-om-80-aar-siden-joededeportasjonen-dette-angaar-oss-ogsaa-i-dag Lørdag er det 80 år siden det tyske skipet DS Donau seilte ut fra kai i Oslo 26. november 1942, med 532 norske jøder om bord. Kun ni av dem kom tilbake i live. Til sammen med 773 norske jøder ble deportert under krigen. Markeringen i Oslo rådhus fant sted torsdag ettersom selve 80-årsdagen faller på lørdag, som er forbeholdt sabbaten. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant deltagerne på markeringen. – Det er en nedslående realitet at det ikke ble satt en endelig sluttstrek for slike enorme overgrep som skjedde under andre verdenskrig. Det er fortsatt verdt å si at dette angår oss også i dag. Vi må verne om demokratiet, stå imot rasisme, diskriminering og forfølgelse av minoriteter, sier Støre til NTB. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, er blant dem som i Vårt Land tar til orde for å gjøre 26. november til en nasjonal minnedag. – Kan dette være aktuelt for regjeringen å se på? – Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sier Støre til NTB. Flere tidsvitner til stede Det begynner å bli få tidsvitner igjen som husker og kan fortelle om denne tiden. De fleste av dem som lever i dag, var barn under krigen. Flere tidsvitner var til stede under markeringen i rådhuset, deriblant 92 år gamle Gerd Golombek. Hun var tolv år da hun og familien ble pågrepet av norsk politi i leiligheten deres på Grünerløkka i Oslo om morgenen 26. november 1945. Politiet kjørte familien ned mot Vippetangen, men de kom for sent, og Donau seilte av gårde uten dem. Etter å ha blitt kjørt hjem igjen flyktet de etter kort tid over til Sverige. Flukten gikk via den etter hvert velkjente Carl Fredriksens Transport, motstandsfolkene som hjalp hundrevis av jøder på flukt over grensen ved å smugle dem i lastebiler. Støre møtte 92-åringen og andre tidsvitner i forkant av markeringen. – Det er alltid sterkt å møte tidsvitner. Vi må aldri glemme at de fleste som ble deportert, kom aldri tilbake. Derfor er jeg glad for at tidsvitnene har kraft og energi til å fortelle om grusomhetene de opplevde, sier han. Fremførte sang som ble sunget på Donau Tidligere torsdag fredet Riksantikvaren minnemerket «Sted for erindring» ved kaia nedenfor Akershus festning. Minnesmerket består av åtte tomme stoler, til minne om dem som ble deportert. Programmet i Oslo rådhus besto av en rekke kulturelle innslag, ved sang, dans og bønn, i tillegg til en panelsamtale. Overrabbiner Michael Melchior for de jødiske trossamfunnene i Norge og direktør Guri Hjeltnes ved holocaustsenteret var blant dem som holdt tale. Blant sangene som ble fremført, var «Månestrålen». Denne sangen vevde seg inn i historien om den norske jødedeportasjonen ettersom den 23 år Marie Sachnowitz fra Larvik sang akkurat denne sangen på dekk på Donau for de andre jødene mens skipet seilte sørover fra Oslo. De få som overlevde, fortalte ofte om denne hendelsen på dekk – som de aldri glemte. Sachnowitz ble sendt rett i gasskammeret i Auschwitz noen få dager senere. – Viktig å minnes Jødedeportasjonene ble omtalt nærmest som en fotnote i de aller første historiebøkene om krigen i årene etter frigjøringen. Det skulle ta mange tiår før det norske samfunnet tok et skikkelig oppgjør med det som hadde skjedd. Først i 2012 kom den første offentlige beklagelsen fra regjeringen, ved daværende statsminister Jens Stoltenberg. Politiet beklaget senere samme år at det var norske politimenn som pågrep jødene i deportasjonene. Forfatter og professor emerita Irene Levin påpeker at det er viktig at storsamfunnet markerer århundrets største forbrytelse. – Det er betydningsfullt for minoriteten og for den enkelte jøde som en anerkjennelse av tragedien. Men også for storsamfunnet, som får vist hva man står for – at man er et åpent og inkluderende samfunn, sier 79-åringen til NTB. – Det blir som om storsamfunnet sier at «vi står sammen i minnet om dette», sier hun. Levin, som selv er jødisk, ble født i Sverige noen få måneder etter at Donau forlot kaia. Foreldrene hadde greid å flykte fra Oslo like før deportasjonen. Hele 32 medlemmer av Levins storfamilie ble drept som følge av deportasjonene, deriblant morfaren. Siste Neste

< Tilbake Intervju med Med Israel for Fred Med Israel for Fred 21. okt. 2022 https://www.youtube.com/watch?v=WXj7QPXg8Ac Siste Neste

< Tilbake Det Norske Kongehus: Markerte synagogens 100 år 25. nov. 2021 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=199931&sek=26939 Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var i dag til stede ved markeringen av 100-årsjubileet til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste

< Tilbake Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) TV Visjon Norge 2. feb. 2023 Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. https://tvvision.no/serie.php?c=1&p=1542&e=516789 STUDIO DIREKTE Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Intervju med Harry starter 08:43 Studio Direkte 02.02.2023 Varighet: 01:22:52 Programleder: Arne Pedersen. Gjester: Harry Rødner og Conrad Myrland. Siste Neste

< Tilbake Sviket tilgjengelig på Boknett.no Svein Sandnes bokforlag 21. okt. 2022 Kjøp Sviket av Harry Rødner på Boknett.no https://www.boknett.no/Nye-boeker/(bok)/9788293903253 Siste Neste

< Tilbake Ida Koklin 1887 -1942 Ida Koklin (f. Becker) den 15. juni 1887 i Latvia. Hun kom til Norge i 1897. Hun giftet seg med Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia) og fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde først i Oslo, men slo seg senere ned i Tønsberg, der Benjamin startet Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Ida ble arrestert den 26.november 1942 i familiens hjem. Det var bare hun og datteren Gitel (gift Aasen) som var hjemme. Da Ida skjønte hva som var i ferd med å skje, dyttet hun Gitel ut kjøkkendøra. Ida ble fraktet til Akershuskaia og satt på fangeskipet D/S Donau. Mannen og de to yngstesønnene ble sendt med samme transport. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember ble Ida sendt direkte i gasskammer og drept. https://www.snublestein.no/Ida-Koklin-f-Becker/p=251/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Sviket presenteres på HL-Senteret HL-Senteret 5. des. 2022 Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/sviket.html Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Siste stopp var Akershuskaien og DS Donau. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle.I boken «Sviket. Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene», dokumenterer Harry Rødner at antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene også fulgte med regjeringen i eksil. Rødner presenterer boken, etterfulgt av en samtale med direktør Guri Hjeltnes på HL-senteret.Arrangementet er i regi av HL-senterets venneforening. Siste Neste

< Tilbake Emil Georg Koklin 1925 - 1943 Emil Georg Koklin ble født den 17. november 1925 på Nordstrand i Oslo. Hans foreldre var Ida (f. Becker 1887 i Latvia) og Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia). Han var den yngste i en søskenflokk på fem; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919) og Julius (f. 1922). Familien flyttet senere til Tønsberg. Emil jobbet på Kaldnes mekaniske verksted som rørleggerlærling. I 1942 gikk han også på teknisk aftenskole. Emil Georg Koklin ble ble arrestert den 26. oktober 1942 og innsatt på Berg interneringsleir. En måned senere ble han deportert med D/S Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne i januar 1943. https://www.snublestein.no/Emil-Georg-Koklin/p=248/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale Det Norske Kongehus 27. okt. 2022 "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=216408&sek=26947&scope=0 "Sent i fjor høst besøkte Kronprinsen og jeg den jødiske synagogen i Oslo ved markeringen av hundreårsjubileet for bygningen – som betyr så mye for en liten gruppe mennesker her i Norge. En gruppe mennesker som vi jo vet kunne vært så mye større. Det ble en stund preget av både alvor og humor – som ofte kjennetegner den jødiske historien. Noen måneder senere, natt til 25. juni, opplevde vi den tragiske masseskytingen i Oslo sentrum. Sammen med regjeringen la Kronprinsparet ned blomster ved åstedet, og Kronprinsessen deltok i sørgegudstjenesten. Mange av de menneskene som ble rammet, tilhører også en gruppe hvor alvor og glede går hånd i hånd. Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte. Vårt liberale demokrati kjennetegnes av hvordan vi klarer å leve fredelig sammen – selv om vi er forskjellige. Flertallet har ikke alltid rett. Måten vi ivaretar minoritetene våre på, er en lakmustest på hvor godt samfunnet virker." Siste Neste

< Tilbake TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Vestfoldmuseene IKS 26. nov. 2021 Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. https://vestfoldmuseene.no/tidsfordriv-sesong-2-det-angar-ogs%C3%A5-deg I denne episoden snakker vi om likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Episoden er laget som en markering av deportasjonen av norske jøder 26. november 1942. Dette er tredje og siste del av «Det angår også deg» episodene i TidsforDRIV. De to foregående «Det angår også deg»-episodene finner du i podkastbiblioteket. Siste Neste

< Tilbake Markering av novemberpogromene Regjeringen.no 9. nov. 2021 9. november 1938 ble jøder utsatt for systematiske voldshandlinger og angrep fra nazistene i Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Det var starten på systematisk jødeforfølgelse som senere utviklet seg til Holocaust. I dag, 83 år senere, markerer vi dagen for å ta avstand fra antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/markering-av-novemberpogromene/id2885948/ – Denne dagen er en viktig påminnelse om antisemittismens ytterste konsekvens. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående holdninger i samfunnet. Vi har derfor startet arbeidet med en ekstremismekommisjon som skal gå dypere inn i hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren vil delta under markeringen i Oslo, arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Antirasistisk senter. Novemberpogromene ("krystallnatten") markeres landet rundt. – Ingen i Norge skal utsettes for hets eller trusler. Regjeringen prioriterer arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Vi vil derfor sørge for mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme og antisemittisme gjennom skoleløpet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Vil arbeide mot konspirasjonsteorier og ekstremisme I Hurdalsplattformen er arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioritert høyt. Konspirasjonsteorier stod sentralt i nazistenes ideologi og forestillingsunivers. Konspirasjonsteorier inngår også i dagens ytterliggående ideer og bevegelser, både mot jøder og andre grupper i samfunnet vårt. – Markeringen av novemberpogromene minner oss om hvor viktig det er å bygge et trygt samfunn. Vi må jobbe hver dag for demokrati, menneskerettigheter, mangfold og et livssynsåpent samfunn – og mot antisemittisme, rasisme og netthets. Det er en oppgave for oss alle, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Som statsråd har han ansvaret for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Bakgrunn for markeringen Datoen markerer natten i 1938 da jøder i Tyskland, Østerrike og tyskokkuperte Tsjekkoslovakia ble utsatt for forfølgelser, vold og ødeleggelser. Novemberpogromene innledet en ny fase i nazistenes forfølgelse av Europas jøder, som endte i folkemord. Pogromene var koordinert og igangsatt av det nazistiske regimet. Nazistene ga aksjonen navnet "krystallnatten" på grunn av alt det knuste glasset i gatene. Siden begrepet "krystallnatten" (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker mange i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold». Det blir ofte brukt for å beskrive forfølgelser. Siste Neste