Kilder for Sviket

22.2.44: Bernadotte besøker kong Haakon og utenriksminister Trygve Lie i London, der de drøfter humanitære tiltak og fangespørsmål
17.4. – 6.6.44: Storbritannia innfører brev- og telegramforbud og innskrenker diplomatiske rettigheter for den norske og andre allierte lands eksilregjeringer
April 1944: Sveriges utenriksminister Christian Günther gir Felix Kersten i oppdrag å meddele Tysklands innenriksminister, Reichsführer SS og Hitlers stedfortreder Heinrich Himmler at Sverige ønsker å påta seg å overføre skandinaviske fanger i Tyskland til Sverige, eventuelt å samle dem på et sikrere sted i Tyskland (Johan Scharffenberg: «Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945» s. 60). 26. april dannet sjefen for Norsk Relief-Central, minister Ditleff, et midlertidig styre for «Den norske fangehjelpen i Sverige» («Fangehjelpen») med seg selv som formann. Ambassadør Jens Bull godkjente midlertidig styret.
25.4. – 13.7.44: Den mislykkede redningsaksjonen «Blut gegen Waren» (Joel Brand)
23.6.44: IRK besøker Theresienstadt og lar seg lure («Der Führer schenkt den Juden eine Stadt»)
6.9.44: Günther instruerer minister Richert i den svenske ambassaden i Berlin å henstille til tysk UD å frigi nordmenn internert i Tyskland (Scharffenberg s. 62)
22.9.44: Minister Niels Christian Ditleff ved den norske legasjon i Stockholm treffer Folke Bernadotte og foreslår en svensk aksjon for å redde skandinaviske fanger (Wikipedia)
23.9.44: Major Johan Koren Christie ved SHAEF i London orienterer legasjonen i Stockholm: «Stay put!»
Oktober 1944: Johan Bernhard Hjort i kretsen i Gross Kreutz svarer Christie at fangene risikerer likvidasjon, og «Det henstilles derfor inntrengende til overveielse for de norske myndigheter (i London) om ikke den svenske regjering kan formås til å intervenere ...» (Wikipedia)
30.11.44:  Ditleff leverer en redningsplan basert på «alternativ B» til svensk UD. Bernadotte er tenkt som sjef for en SRK-delegasjon som skal føre samtaler med Himmler i Berlin med det mål for øye å bringe fanger ut av Tyskland med svenske skip. Bernadotte og utenriksminister Günther støtter planene. Men planen sto i sterk motsetning til det offisielle norske standpunktet. Eksilregjeringen var skeptisk til en svensk aksjon, og den påsto seg forpliktet av det allierte «stay put»-prinsippet. Günther la derfor planen til side.
Ult. 1944: Jyllandskorpset organiseres. Ledet av dr. Johannes Holm henter de syke danske fanger fra tyske fengsler til Danmark vha. «høyt diplomatisk spill og trivielle bestikkelser» til høye Gestapo-offiserer, spesielt SS-Obersturmbannführer og Himmlers sambandsoffiser dr. Heinrich Rennau (Dagbladet 20.4. 1985 s. 4, Leo Eitinger: «Sannheten om de hvite bussene?»)
8.12.44: Kersten får løfte fra Himmler om samling av skandinaviske fanger som skal transporteres med svenske busser (Scharffenberg s. 61, Bernadottes anslag: 6000 danske og 8000 norske fanger ihht. Wikipedia)
Desember 1944: Ca. 500 internerte norske studenter samles i Buchenwald ved Weimar, den største konsentrasjonsleiren på tysk jord (Finn Molvig mai 2006: «Norske fanger i Buchenwald våren 1945»)
29.12.44: Eksilregjeringen endrer syn, ber legasjonen i Stockholm undersøke mulig svensk aksjon (Wikipedia)
27.1.45: 6 norske jøder fra dødsmarsjene ankommer Buchenwald: Leo Eitinger, brødrene Assor og Asriel Hirsch, Sammy Steinmann, Julius Paltiel og Nathan Fein (Molvig)
5.2.45: Under inntrykk av rapporter om Hitlers planer for konsentrasjonsleirene snudde imidlertid regjeringen. Den så en mulighet til å omgå det allierte stay put-standpunktet ved å overlate det hele til svenskene. Ditleff fikk derfor ved årsskiftet offisielt i oppdrag fra London å fortsette diskrete forhandlinger med svensk UD og Bernadotte, ihht. alternativ B.
Ditleff anmoder offisielt svensk UD om å sende en SRK-delegasjon til Berlin for å forhandle om de skandinaviske fangene og sende en svensk hjelpeekspedisjon. Günther og den svenske regjeringen samtykker til at Bernadotte skal «söka utverka i Tyskland internerade norrmäns och danskars sändande till Sverige eller Danmark» (Wikipedia)
11.2.45: Ditleff skriver rapport om svensk UD’s samtykke til Bernadottes oppdrag (Scharffenberg s. 34)
12.2.45: Prins Carl gir Bernadotte i oppdrag «så snart som möjligt efter Eder ankomst till Berlin besöka ledningen för den tyska myndighet, som har bestämmanderätten över civilfångarna i Tyskland, deras internering och eventuella förflyttning» (Scharffenberg s. 34)
13.2.45: Danmarks ambassadør i Stockholm tilbyr Jyllandskorpset med 40 busser, 30 lastebiler etc.; avvises 23.2. (Wikipedia)
14.2.45: I et memorandum til Himmler gjør Prins Carl det til sin plikt «den deutschen Behörden, die über die internierten Zivilgefangenen zu bestimmen haben, vorzuschlagen, sich damit einverstanden zu erklären, dass die Norweger und Dänen, die sich unter diesen Zivilgefangenen befinden, nach Schweden bis das Schlussresultat des Krieges ihre weitere Behandlung bestimmt, interniert zu werden“. Svensk UD informerer tysk UD om Bernadottes reiseplaner, oppgir inspeksjon av en SRK-avdeling som grunn. Den skulle hente svenskfødte, tyskgifte kvinner og deres barn til Sverige (Scharffenberg; > 26.3.)
16.2.45: Bernadotte flyr til Berlin (Scharffenberg s. 35)
17.2.45: Bernadotte og Arup Seip utveksler opplysninger

• Bernadotte konfererer med leder for RSHA dr. jur. Ernst Kaltenbrunner, Obergruppenführer og sjef for Gestapo, i nærvær av Himmlers betrodde Walter Schellenberg. Kaltenbrunner samtykker i å forberede møte med Himmler

• Bernadotte konfererer med utenriksminister Joachim von Ribbentrop som godtar møtet med Himmler, men blir holdt utenfor det virkelige formål (Scharffenberg)

19.2.45: 1. konferanse mellom Bernadotte og Himmler i luksussanatoriet Hohenlüchen 80 km nord for Berlin. Schellenberg til stede. Himmler nekter kategorisk overføring til Sverige, men samtykker i at en SRK-ekspedisjon kommer til Tyskland og samler fanger i felles leir. Tanken kommer fra Folke Bernadotte? Bjørn Heger? Kretsen i Gross Kreutz? Schellenberg? Kersten? (Scharffenberg s. 36). Bernadotte får navneliste over danske jøder i Theresienstadt (Terezin i Tsjekkia) (Eitinger) 
21.2.45: Bernadotte gir Ribbentrop beskjed om overenskomsten med Himmler (Scharffenberg). Schellenberg gir Bernadotte beskjed om at Himmler godtar at skandinaviske fanger samles i Neuengamme ved Hamburg. Bernadotte møter kretsen i Gross Kreutz (Wikipedia)
23.2.45: Bernadotte reiser tilbake til Stockholm, informerer regjeringen og setter arbeidet i gang i SRK, avviser dansk tilbud av 13.2. da ekspedisjonen må være rent svensk (Wikipedia)

• Ditleff får beskjed og telegraferer det til London

25.2.45: Bernadotte gir referat til kong Gustaf som blir «mycket glad» og lar Himmler takke (Scharffenberg)
27.2.45: Ditleff sender utførlig rapport til London (Scharffenberg)
28.2.45: De norske studentene i Buchenwald får beskjed om at de skal hentes. De fører de 6 jødene der opp på en liste og gir dem beskjed om å stille opp på Appellplatz sammen med studentene
1.3.45: Kong Haakon og eksilregjeringen takker telegrafisk Bernadotte, prins Carl og Christian Günther

• Opprinnelig plan om transport sjøveien Warnemünde – Gedser endres til stor bilkolonne gjennom Danmark via Padborg (Scharffenberg)

• Studentene i Buchenwald sendes i kuvogner til Neuengamme, ankomst 6.3. Fein er syk og dør, de 5 andre jødene blir ikke opplest på appellplatz og etterlatt. Tyske medfanger redder dem til amerikanerne kom 11.4. (Molvig)

5.3.45: Bernadotte reiser til Tyskland for å inspisere og forhandle med Schellenberg og «skarpt» med Kaltenbrunner (Scharffenberg).
6.3.45: Kersten er i Berlin (fra Stockholm) for å påvirke Himmler. Den svenske og den danske ambassadør i Berlin bistår ham. Svenskene forhandler med Himmler og Schellenberg om konsentrasjon av fangene i Neuengamme, danskene med Kaltenbrunner om frigivelse, ev. internering i Danmark (Wikipedia)

• Studentene fra Buchenwald ankommer Neuengamme

8.3.45: Sveriges ambassadør til Berlin og Bernadotte møter Himmlers Gestapo-liaison Franz Göring og Schellenberg i den svenske ambassaden for å fremforhandle en avtale om å hente ut 20 000 skandinaviske fanger. Schellenberg tillater å hente dem med SRK-busser, mot at han selv og hans familie får fripass til Sverige. Protokollen fra møtet inneholder en detaljert transportplan som ikke inkluderer jøder: «Judarna bör avhämtas sist» (Berit Reisel: «Hvor ble det av alt sammen» s. 90). De Hvite Busser blir samlet i Hässleholm i Skåne der de ble hvitmalt med røde kors. De transporteres med ferge Malmø – København. Danskene oppfatter SRK-korpset som en militær ekspedisjon. Det er den svenske hæren som har stilt transportkapasitet til rådighet, under oberst Gottfrid Björcks kommando. Ankommer Friedrichsruh 12.3. Den britiske regjering melder svensk UD at de er innforstått med ekspedisjonen, men at de opererer på eget ansvar (Wikipedia)
12.3.45: SRK-korpset når hovedkvarteret, slottet Friedrichsruh i nærheten av Neuengamme (Scharffenberg). Samtidig får Jyllandskorpset tillatelse til 3 transporter: 262 fanger hentes til Danmark frem til 21.3. Deretter overtar svenskene (Wikipedia).
15.3.45: SRK-ekspedisjonen deles i 2 i Friedrichsruh: Gruppe Nord transporterer i 7 turer fra 15.3. 2200 fanger fra Sachsenhausen i Oranienburg 35 km nord for Berlin til Neuengamme, 540 km unna. Deriblant 4 norske jøder som er blitt forvandlet til «Norweger». Norske fanger kontrolleres mot listen til kretsen i Gross Kreutz. De er i relativt god form. 40 tyske liaisonoffiserer er med, en i annethvert kjøretøy, bl.a. Rennau og Franz Göring (Wikipedia).

• Bernadotte rapporterer til Överstyrelsen för SRK at danske politimenn i fangenskap nødig vil flytte til Neuengamme siden de får god behandling der de er. Heller ikke norske og danske jøder vil flyttes dit, Neuengamme har et dårlig omdømme. Men alle var overbevist om at «på lång sikt» ville flyttingen være til jødenes fordel (Scharffenberg s. 37). Kaltenbrunner «är mycket emot hela projektet» og har «försökt att få Himmler att taga tillbaka sitt löfte till mig ... Himmler har emellertid förklarat sig vilja stå för sina givna löfte och hava vi ... Schellenberg at tacka för att icke det hela gick i stöpet» (Scharffenberg)

17.3.45: Bernadotte oppsøker Felix Kersten på hans gods Hartzwalde 80 km nord for Berlin (men ingen av dem nevner dette i memoarer) (Scharffenberg)
19.3.45: Gruppe Sør fra Friedrichsruh til Syd-Tyskland: Dachau, Schönberg, Mauthausen; over 800 km, retur Neuengamme 24.3. med 559 fanger i dårlig tilstand. 
22.3.45: Bernadotte ankommer Stockholm (Scharffenberg)
24.3.45: Gruppe Sør ankommer Neuengamme
26.3.45: Bernadotte, kabinettsekretær Boheman og utenriksråd Eric von Post forhandler om retningslinjer for samtale med Himmler: Bernadotte skal igjen anmode om primært: overføring til Sverige av alle dansker og nordmenn internert i Neuengamme; subsidiært: svenske RK-busser brukes til transport til Neuengamme av ikke-skandinaviske internerte, først og fremst 25 000 franske kvinner. (Scharffenberg)

• 26.3. – 20.4. henter SRK 1400 svenskfødte, tyskgifte kvinner med barn med 2 SRK-busser og en personbil som var ankommet Berlin primo februar til Sverige via Lübeck og Danmark (Wikipedia; > 14.2.)

• SS krever at SRK forflytter 2000 «gamle» fanger fra Neuengamme til bl.a. Bergen-Belsen. Norske fanger blir kommandert til å bistå. Transportene er hovedsakelig 27. – 29.3., siste 13.4. med prominente franskmenn (Wikipedia).

27.3.45: Bernadotte meddeles at han kan «begära överförande till Sverige av ett antall judar» (Scharffenberg s. 38; er dette den samme subsidiære anmodningen fra 26.3.? hvem meddelte?). «Instruktionerna för Bernadotte 26. + 27.3. betydde, att den utvidgas att gälla även andra nationaliteter.» (Scharffenberg)

• Transport av franske, belgiske, nederlandske, polske, russiske fanger fra Neuengamme (Wikipedia)

28.3.45: Bernadotte reiser til Berlin for 3. gang, forhandler 2.4. med Himmler for å få overført de skandinaviske fangene i Neuengamme til Sverige, få adgang til leiren (som RK ikke hadde fått komme inn i) og, hvis mulig, ta med jødiske fanger til Sverige (Wikipedia).
29.3.45: SRK får adgang til Neuengamme og leverer hjelpeutstyr og mat, en skandinavisk avdeling etableres
30.3.45: 1200 danske politimenn og nordmenn fra leirer ved Leipzig hentes, danskene videre til Danmark 3. – 5.4., 1000 videre til Sverige 23.4. Bernadotte besøker Neuengamme (Wikipedia)
2.4.45: Bjørn Heger leter etter 30 fanger som manglet ihht listene til kretsen i Gross Kreutz i Mauthausen og Dachau med en svensk kolonne. 16 blir funnet i live i Vaihingen, bl.a. Trygve Bratteli og Kristian Ottosen. I alt 75 fanger hentes i denne transporten (Wikipedia)

• Bernadotte har sin 2. konferanse med Himmler, Schellenberg deltar. Schellenberg ber, med Himmlers vitende, Bernadotte oppsøke Eisenhower «för at med honom diskutera möjligheten av en kapitulation på västfronten». Bernadottes anmodning om å få transportert «samtliga danska och norska fångar ... till Sverige» blir ikke etterkommet, men alle syke og alle danske og norske kvinner kan overføres til Sverige, danske politifolk til Danmark og de prominente franskmennene frigis (> 13.4., Scharffenberg s. 39).

5.4.45: ½ av det svenske korpset erstattes av dansker med 33 busser hvitmalte med Dannebrog i stedet for rødt kors, 14 ambulanser etc.
7.4.45: Svensk UD oppfordrer Bernadotte til å hente ut Sammy Steinmann «tillika med de andra icke arierna»
8.4.45: Bernadotte lover Schellenberg at SRK ikke skal hente de danske jødene i Theresienstadt.
Fra 8.4.45 er RK-aksjonen en godkjent svensk-dansk aksjon. Holm formaner Bernadotte å ta opp de danske jødene i Theresienstadt, men Bernadotte forklarer at Schellenberg hadde hevdet at dette kunne sette hele operasjonen i fare. Bernadotte lovet Schellenberg «å glemme det hele» (Eitinger). 1. transport fra Ravensbrück 90 km nord for Berlin: 100 kvinner kjøres til karantenestasjonen til Jyllandskorpset i Padborg i Syd-Jylland (Wikipedia).
9.4.45: Tillatelse gis for å hente 211 tukthusfanger fra Syd-Tyskland med svensk-dansk kolonne. Evakuering av syke fanger til Danmark starter. Etter opphold i Padborg sendes de videre til København med danske kjøretøy, så med ferge til Malmø (Wikipedia).

• Bernadotte flyr til Stockholm, Arup Seip og frue er med (Scharffenberg)

11.4.45: Amerikanske styrker befrir Buchenwald
12.4.45: Bernadotte lovte 8.4. Schellenberg at SRK ikke skulle hente de danske jødene i Theresienstadt. Det ble i stedet gjort av en svensk-dansk kolonne med tillatelse fra Rennau, Gestapo-offiser i liaisongruppen til Bernadotte, (som til gjengjeld ble lovet oppholdstillatelse i Danmark eller Sverige). Lederen for tuberkulose-avdelingen ved det danske «seruminstitutt», Holm, sendes i februar 1945 til den danske legasjonen i Berlin for å koordinere hjelpekorpsets oppgaver.
Da forhandlingene gikk tregt, arrangerte Rennau en dansk festfrokost med øl og snaps for folkene i RSHA i Villa Marlier, huset der Wannsee-konferansen ble avholdt 20. januar 1942. I godt humør friga de ikke bare de danske jødene men også ektefeller til noen som hadde giftet seg i Theresienstadt, samt alle «som hadde tenkt å gifte seg». 4 danske bryllup ble holdt i leiren dagen før avreise. (Eitinger, radiodokumentar NRK en søndag i august 1999 (ihht Lillemor Rødners notater) og SR/P1 Dokumentär 6.11.2009. Se note 91 i Berit Reisel «Hvor ble det av alt sammen», Aktive Fritidsreiser: Puslespillet om De Hvite Busser)
15.4.45: 524 tukthusfanger hentes fra Mecklenburg i Nord-Tyskland, 423 danske jøder fra Theresienstadt (Wikipedia)
19.4.45: Bernadotte drar til Friedrichsruh pga. en strid om Neuengamme, og diskuterer kapasiteten med bl.a. Rennau og dansker. Leiren skal tømmes, det svensk-danske korpset begynner overføringen med flere danske kjøretøy. «Alle danske og norske fanger var nå reddet» (Scharffenberg!). 4255 fanger evakueres til Sverige med 100 danske og 20 svenske busser (Wikipedia)
20.4.45: Himmler og andre feirer Hitlers siste fødselsdag i bunkeren under Reichskanzlei, Bernadotte kommer til Berlin og avtaler gjennom Schellenberg å treffe Himmler i Hohenlüchen neste dag. Siste skandinaviske fanger evakueres fra Neuengamme til Sverige via Danmark (Wikipedia)
21.4.45: Himmler møter Norbert Masur fra WJC, som representerer Hillel Storch, og Felix Kersten på Hartzwalde om natten. Himmler går med på å frigi svensker, 1000 jødinner i Ravensbrück og navngitte fanger i Theresienstadt, samt at jødeutryddelsene skulle opphøre (Menorah nr. 3-1992: «Inte bara Bernadotte»). Derfra reiser Himmler til Hohenlüchen for å treffe Bernadotte og Schellenberg (Scharffenberg), 3. konferanse Bernadotte/Himmler. Himmler nekter å sende fanger videre fra Danmark til Sverige, med mindre det kommer til krigshandlinger i Danmark. Himmler tillater flytting av kvinner fra Ravensbrück, uansett nasjonalitet og Bernadotte forbereder flyttingen i Friedrichsruh, før avreise til Danmark (Scharffenberg s. 40).
22.4.45: 15 danske ambulanser fra Friedrichsruh henter syke kvinner fra Ravensbrück, får beskjed om å ta med i alt 15 000. Bernadotte sørger for ekstra kapasitet som ankommer Ravensbrück 23.4. og henter 7000 kvinner i løpet av en uke (Wikipedia).
23.4.45: Bernadotte møter Schellenberg i Flensburg, de avtaler møte med Himmler (4. konferanse) neste natt i Lübeck. Himmler vil treffe Eisenhower for å avtale separatfred, noe Bernadotte kun vil gå inn for hvis kapitulasjonen omfatter Norge og Danmark. Det lover Himmler (Scharffenberg s. 41). 1150 syke fanger fra Ravensbrück ankommer Padborg (Wikipedia)
24.4.45: Bernadotte returnerer til Stockholm og overbringer tilbudet fra Himmler til Günther, som straks videreformidler det til den amerikanske og britiske regjering (Scharffenberg).
25.4.45: Siste transport fra Ravensbrück, 5000 kvinner (Wikipedia)
26.4.45: Truman svarer på separatfredstilbudet med krav om ubetinget kapitulasjon på alle fronter (Scharffenberg)
27.4.45: Bernadotte meddeler Schellenberg avslaget i Odense (Scharffenberg).
28.4.45: Kolonne fra IRK henter 200 kvinner fra Neu-Brandenburg i Mecklenburg til Lübeck (Scharffenberg).

• Bankmannen Louis Häfliger fra IRK ankommer Mauthausen ved Linz i Østerrike med 19 kjøretøy med mat. Leirkommandanten nekter ham tilgang etter ordre fra Himmler. Leiren(e) med sine 50 000 fanger skulle sprenges. Häfliger allierer seg med SS-Obersturmführer Guido Reimer, en bankkollega, og drar med en SS-jeep som han setter et RK-flagg på mot allierte styrker. Han treffer en patrulje fra 11. panserdivisjon fra 3. US-armé som følger ham tilbake til leiren. 5.5. overgir Mauthausen seg uten blodsutgytelser. Häfliger fratas sin posisjon i IRK i Genéve og mister sin stilling i Bank Leu i Zürich. Han hadde handlet mot IRK’s nøytralitetsprinsipp (Wikipedia)

30.4.45: Hitler begår selvmord, 450 fanger forlater Lübeck med 2 svenske skip, organisert av bl.a. Bjørn Heger (Wikipedia)
2.5.45: 2000 (960 jøder) transporteres fra Hamburg til Padborg, organisert av Franz Göring (Wikipedia). SRK avtaler med SS å hente 42 jøder gift med «ariere» som er internert i Berg interneringsleir ved Tønsberg (Thomas Nilsen: «Familiene som forsvant» s. 257)
3.5.45: 7500 fanger ombord på skip som bombes av RAF mister livet (Scharffenberg, Wikipedia). 2 SRK-busser kjører 42 jøder fra Berg og 22 fra Grini til Ski. Derfra fraktes de med tog til Sverige (Thomas Nilsen s. 258). Den norske regjering vedtar i statsråd å takke SRK for hjelp til norske fanger.
4.5.45: Siste gruppe kvinnelige fanger seiler København – Malmø
5.5.45: Tyske styrker kapitulerer i Danmark
8.5.45: Tyske styrker kapitulerer i Norge og Europa