En livsfarlig linje

Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid.

I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap».

Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder.

Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene.